Norge er på vei mot et todelt helsevesen

Det brukes enorme ressurser på kontrollering av unødvendige detaljer med hovedfokus på økonomi og fasade. Samtidig oppleves det som om diagnostikk og behandling av syke mennesker ses på som en «fiende av budsjettet» som må minimaliseres.

Tusen takk Karl Meidel Johansen for et godt poengtert innlegg i Agderposten 4/3. Vi er helt enige i dine hovedpunkter.

Norge har kommet langt i å få et todelt helsevesen. Køer og kapasitet i det offentlige øker bekymringsfullt. Det er en betydelig flukt av erfarent og kvalifisert helsepersonell fra det offentlige til det private. Helseforetakene går med store underskudd og ser seg nødt til å stramme inn på arbeidsforholdene til de ansatte med misnøye og flukt til det private som følge. Altså stikk motsatt av det som trengs for å ha et godt offentlig helsevesen.

Køene og personalmangelen i det offentlige helsevesen øker. De som ikke har private forsikringer må vente vesentlig lenger på helsehjelp og løper en betydelig økt risiko for blant annet langvarig sykdomsforløp og forsinket utredning som kan føre til sen diagnostikk, økt sykefravaer, unødvendige lidelser og økt dødelighet.

Det er etter vårt syn en alvorlig ansvarsfraskrivelse fra bevilgende og besluttende myndigheter. Det fører til at vårt offentlige helsevesen svarer på et økt behov med kutt i budsjettene som igjen fører til et dårligere helsetilbud. Hva har vi helsevesenet til?

Er hovedoppgaven å holde budsjettene eller å hjelpe syke mennesker?

Etterat Helseforetaks modellen ble innført for ca. 20 år siden har vi opplevd en sterk byråkratisering i sykehusene. Det er til eksempel ca. dobbelt så mange administrative årsverk som det er legeårsverk i Helse Sør Øst. Det brukes enorme ressurser på telling og kontrollering av unødvendige detaljer med hovedfokus på økonomi og fasade. Samtidig oppleves det som om diagnostikk og behandling av syke mennesker ses på som en «fiende av budsjettet» og må minimaliseres. Dersom man har ambisjon om lederkarriere måles man på lojalitet til systemet og om budsjettet holdes. Faglige kvaliteter og menneskelig omsorg blir langt mindre vektlagt.

Er det et slikt helsevesen vi vil

ha?

Helseforetaksmodellen har bidratt sterkt til å få oss inn i dette dilemma. Regjering og storting har over lang tid ikke villet ta en seriøs diskusjon omkring dette. Hovedsvaret vi har fått er at det ikke finnes noen gode alternativer. Etter vårt skjønn er omtrent alle alternativer bedre.

Vi ønsker et helsevesen der pasientens behov for omsorg og faglig kvalitet står i sentrum, ikke budsjett og fasade. Et helsevesen der pasienter skal få vaere trygge på at helsehjelpen de tilbys er basert på de beste faglige anbefalinger. Ansatte må få tillit til at de kan utføre de oppgaver de er udannet til og sertifisert for og ikke tvinges til å bruke sin tid til telling og rapportering av irrelevante data.

Vi etterspør en helhetlig og prinsipiell beslutning omkring dette. Den må vaere forankret i regjering og storting – og forpliktende følges opp.

Vennlig hilsen Erna-Marie Storenes, pasientog brukerrepresentant og varamedlem i Grimstad kommunestyre for INP Egil Hagen, tidligere overlege ved Sørlandet sykehus og varamedlem i Arendal Kommunestyre for Helsepartiet