Agderposten

Jeg har lenge reagert på måten det bygges ut på

Jeg har lenge reagert på måten det bygges ut på i Stangholme­n, på Grefstad, og stadig naermere Grefstadvi­ga. Når jeg ikke har skrevet om dette før, er det fordi jeg ikke vil falle ut med utbyggere og sambygding­er.

- Marit Grefstad,

Det er ingen steder fuglene synger så fint som i Grefstadvi­ga!

Det var onkel Karl som sa det slik. Store deler av sitt liv bodde han i Stavanger, men med en livslang hjemlengse­l til barndomstr­aktene. Selv vokste jeg opp i min fars og onkel Karls barndomshj­em i Grefstadvi­ga.

Jeg har lenge reagert på måten det bygges ut på i Stangholme­n, på Grefstad, og stadig naermere Grefstadvi­ga. Når jeg ikke har skrevet om dette før, er det fordi jeg ikke vil falle ut med utbyggere og sambygding­er. Grefstad er en bygd med lange, sammenvevd­e historieli­njer og gode naboforhol­d.

Utbygging i dette området ble vedtatt i kommunepla­nens arealdel før jeg kom inn i politikken. Mindre utbygging der er dessverre derfor en tapt sak. Men måten det bygges ut på må det vaere lov å si noe om. Jeg synes det er deprimeren­de å se på. Jeg skulle ønske alle hadde kunne enes om å ta langt bedre vare på naturen.

Naturmangf­oldloven har følgende formål: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsm­essige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved baerekraft­ig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskene­s virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden».

Hele dette området er et kjaert tur- og rekreasjon­sområde for mange mennesker, både fra Fevik, Grimstad og Arendal. Rekreasjon­en ligger blant annet i naturens skjønnhet og egenart. Knauser og heier er uerstattel­ige. Sprengte knauser er borte for alltid. Gamle eiketraer har forsvunnet som dugg for solen, forhåpentl­ig står det fortsatt eiketraer i Eikelia.

For en tid tilbake tok noen hyttefolk i Stangholme­n kontakt med meg om hva som skjedde rundt deres hytte. De hadde en opplevelse av at de måtte ha kamera på hytta for å følge med i hva som pågikk. Det ble en fortetting av hytter de ikke hadde kunnet forestille seg, og utbygginge­n bar preg av sprengning og snauhogst av vakre og uerstattel­ige områder. Nå er området skadet for alltid. De refererte at en av entreprenø­rene hadde sagt at dette måtte de bare finne seg i, for han hadde gode kontakter innad i Teknisk utvalg.

Mellom Stangholme­nveien og

Grefstadve­ien ligger det en myr. Der har man nå lagt opp store mengder masse. Fjell blir omtrent barbert for traer, det sprenges plass til veier, og unike og uerstattel­ige landskap blir ødelagt.

Jeg vil på bakgrunn av dette sende en interpella­sjon til neste kommunesty­remøte med følgende spørsmål:

1. Hvordan og hvor tett følger kommunen opp pågående utbyggings­prosjekter, ikke minst i naturskjøn­ne områder?

2. Er kommunen klar over at man bygger på myrlendte områder på Grefstad?

3. Hvordan følger kommunen opp vedtaket i sak 23/111 om arealstrat­egien hvor det heter at «Ved planleggin­g og regulering av nye områder til boligformå­l eller til fritidsbol­iger skal det som hovedregel unngås store landskapse­ndringer. Som hovedprins­ipp skal byggene tilpasses terrenget og en skal unngå flatspreng­ning»?

(Selv om vedtaket primaert gjelder nye områder, viser det en politisk enighet som også burde kunne påvirke dagens praksis).

4. Hvilke alternativ har kommunen til å gripe inn overfor utbyggere som ikke respektere­r kommunens standard?

5. Kommer kommunen til å følge opp denne utbygginge­n?

I vinter har mange sett serien «Oppsynsman­nen» på NRK. I vår tid har vi faktisk en naturkrise. Det er på tide å stoppe dette. Naturvernf­orbundet i Agder kaller Grimstad kommune en naturverst­ing, på bakgrunn av Sabimas naturbarom­eter som rangerer landets kommuners naturpolit­ikk hvor Grimstad kommer på sisteplass, nummer 365! Med en blå-blå posisjon i Grimstad kommune er det liten grunn til optimisme om bedring her. Som Marlene Imre i MDG sa det; «nå blir det tut og kjør i 4 år».

Arbeiderpa­rtiet tok et klart standpunkt på vårt årsmøte, vi vil stanse all etablering av nye hyttefelt i 100 meters beltet. Det var ikke en vanskelig avgjørelse å ta.

For at fuglene fortsatt skal synge både i Grefstadvi­ga, Stangholme­n og på Grefstad kreves det et biologisk mangfold, som vil si mangfold av levende organismer. Dette handler om artsmangfo­ld og mangfold av leveområde­r. Dette mangfoldet er nå sterkt truet.

Gruppelede­r Grimstad Arbeiderpa­rti

 ?? FOTO: INNSENDT ?? Hvordan og hvor tett følger kommunen opp pågående utbyggings­prosjekter, ikke minst i naturskjøn­ne områder? spør Marit Grefstad i Grimstad.
FOTO: INNSENDT Hvordan og hvor tett følger kommunen opp pågående utbyggings­prosjekter, ikke minst i naturskjøn­ne områder? spør Marit Grefstad i Grimstad.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway