Arendal Venstre krever handlingsplan for Skagerrak
Vår tids største utfordring er ikke bare klimakrisen, men også naturkrisen med tap av biologisk mangfold. Dette skjer over hele verden, også her.
Havet er en viktig ressurs. I tillegg til å vaere viktig for matforsyning, transport og rekreasjon, tar det opp ca. 30 prosent av menneskeskapt CO2 og over 90 % av den akkumulerte energien fra klimaendringene i perioden 1971-2010, ifølge FNs Klimapanel.
Vår tids største utfordring er ikke bare klimakrisen, men også naturkrisen – tap av det biologiske mangfold. Dette skjer over hele verden, også her i vårt eget nabolag.
Havområdet utenfor kysten
vår, Skagerrak hvor også Oslofjorden inngår, hadde rundt år 2000 en markant nedgang i bestanden av en rekke fiskearter som torsk, sei, lyr og kolje. Nedgangen var så dramatisk at Havforskningsinstituttet omtaler den som en kollaps.
Årsakene til kollapsen kan skyldes flere forhold som:
** Forurensing: Gjødsling av jordbruksområder og utslipp av kloakk rundt Oslofjorden som medfører tilsig av giftstoffer og uønskede naeringssalter som dras med kyststrømmen sørvestover.
** Klimaendringer: Temperaturen i sjøen har økt. Spesielt torsk er følsom for dette, da det er mindre oksygen på dypere og kaldere vann, og for varmt i øvre vannlag for gyting.
** Overfiske/bunntråling: Moderne båter og utstyr gir stadig mer effektivt fiske. Ny teknologi gjør at hver fisk nå har små sjanser for å bli fullvoksen. Ingen fangstbegrensninger gjelder i dag for fritidsfiskere. Skagerrak er videre et av de mest trålede områdene i verden, og hvilken effekt bunntråling har på økosystemet i havet er utilstrekkelig dokumentert. Rekefisket er kvotebelagt, men effekten av bi-fiske er ikke dokumentert. Det er kun i Skagerrak at det er lov å tråle med oppsamlingspose for fisk helt opp til 60 m dyp, som er innenfor torskegytefeltet.
Bunntråling regnes for øvrig også å ha en negativ klimaeffekt, da tang og organismer som binder store mengder CO2 blir virvlet opp slik at klimagasser føres tilbake til atmosfaeren.
** Tiltak i strandsone og i sjø: Mange kommuner gir dispensasjon fra byggeforbud i 100-meters sonen, og tiltak som brygger, kaier, strender, bygninger og naeringsvirksomhet bygges i stor skala. Livet i fjaera er en viktig del av økosystemet i havet, og slike inngrep kan samlet gi en større effekt enn hva vi er klar over.
Situasjonen vedvarer og forverres, og en rekke arter finnes fortsatt i et beskjedent og synkende antall. Alt håp er imidlertid ikke ute, men det må handles. Havforskningsinstituttet sendte bekymringsmelding til Fiskeridirektoratet i juni 2023, og her skriver de at det er mulig å gjenoppbygge lokale bestander av torsk og andre bunnfiskarter, men at dette vil ta lang tid og kreve viktige tiltak. Det er derfor helt nødvendig å få et bedre kunnskapsgrunnlag for økosystemene i Skagerrak, for å bedre forvaltningen av ressursene.
Vi må nå følge opp Norsk handlingsplan for naturmangfold, også kalt Stortingsmelding nr. 14 – Natur for livet, som ble godkjent allerede i 2015. En plan for kyst og hav inngår her, men denne er fulgt altfor dårlig opp.
Prosjektet «Krafttak for kysttorsken» mellom Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet etter initiativ fra nasjonalparkene i ytre Oslofjord i 2021 ga en rekke anbefalte tiltak som det må jobbes videre med.
Arendal Venstre tar nå initiativ for å få på plass en egen handlingsplan for Skagerrak som er vitenskapelig fundert, før det er for sent. Agder Venstres årsmøte ga nylig sin støtte til dette initiativet, hvor alle Venstre-lag på Skagerrakkysten ble oppfordret til å gi sin tilslutning.