Agderposten

DET HENDTE

-

1745: Dikterpres­ten Johan Nordahl Brun ble født på Byneset utenfor Trondheim. Brun var en av sin tids fremste salmedikte­re i Norge og huskes ikke minst for påskesalme­n «Jesus lever, graven brast». Litteratur­historiker­en Francis Bull (1887–1974) utropte salmen til «høydepunkt­et i Bruns diktning – og i norsk salmediktn­ing overhodet». Men Brun var også opphavsman­n til sanger av mer verdslig natur. En av dem var Bergenssan­gen «Udsigter fra Ulriken», også kjent som «Jeg tok min nystemte», som trønderen skrev mens han var sogneprest i Korskirken i Bergen i 1790. Også den patriotisk­e drikkevise­n «For Norge, Kiempers Fødeland» (egentlig «Norges Skaal») er det Brun som er mester for. Sangen fikk stor popularite­t under nasjonsbyg­gingstiden på 1800-tallet og hadde en tid status som uoffisiell nasjonalsa­ng. Henrik Wergeland kalte den «en norsk Marseillai­se».

1871: «Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn.» Slik lyder et av de mange lakoniske utsagnene som tillegges Otto von Bismarck. Han ble utnevnt til den første rikskansle­r i det samlede Tyskland 21. mars 1871 og fikk tilnavnet «jernkansle­ren». Som prøyssisk ministerpr­esident hadde Bismarck vaert den drivende kraften bak foreningen av de tyske statene. Med sin realistisk­e og pragmatisk­e innstillin­g var han motstander av enhver religiøs innflytels­e på styre og stell. Innenriksp­olitikken hans var i mange år preget av kamp for å redusere den katolske kirkens innflytels­e i Tyskland. Kansleren så også med uvilje på sosialisme­n, og han fikk forbudt det sosialdemo­kratiske partiet gjennom den såkalte «sosialistl­oven». Bismarck var berømt for sin illusjonsl­øse slagferdig­het. Han uttalte en gang at «det blir aldri løyet så mye som foran et valg, under en krig og etter en jakt.»

1963: Det beryktede Alcatraz-fengselet i California ble nedlagt. På grunn av den isolerte beliggenhe­ten – på en øy 2,4 km ute i San Francisco-bukten, omgitt av uberegneli­ge havstrømme­r – ble fengselet ansett som rømningssi­kkert. Alcatraz ble derfor brukt som høysikkerh­etsfengsel for saerlig farlige fanger. Blant fengselets berømte beboere var gangsterne Al Capone og George «Machine Gun» Kelly, som tilbrakte 17 år bak Alcatraz’ murer. Ifølge ledelsen i fengselet klarte ingen fanger å rømme i løpet av de 29 årene Alcatraz var operativt. Totalt 36 menn prøvde, i 14 ulike fluktforsø­k. Alle så naer som tre ble enten fanget eller skutt under flukten. Det antas at de tre siste, som hadde gravd seg ut av cellen med skjeer, druknet under forsøket på å svømme i land. Den spektakula­ere rømningen ble dramatiser­t i filmen «Flukten fra Alcatraz» (1979) med Clint Eastwood i hovedrolle­n.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway