Er det ingen voksne på jobb i redaksjonen?
Hvorfor er «barnevernsgutt» brukt som karakteristikk i denne artikkelen?
19. mars i år kunne vi lese en reportasje fra Agder tingrett hvor et barn var tiltalt for en rekke lovbrudd. Agderpostens ingress på saken var som følger:
«En mindreårig barnevernsgutt fra Agder er dømt til fengsel i ni måneder for en rekke lovbrudd …»
Hvorfor er «barnevernsgutt»
brukt som karakteristikk i denne artikkelen?
Mest sannsynlig er det en ubetenksomhet fra avisens side.
Men ordvalget bidrar til en urimelig stigmatisering av barn som av høyst ulike årsaker har hatt behov for hjelp fra barnevernet. Agderposten bør holde seg for god til å gjøre vondt verre for en gruppe barn som har det til felles at de i deler av livet ikke har hatt tilstrekkelig omsorg og trygghet i sin egen familie.
Vi må for all del ikke komme dit at vi legger sten til byrden ved å gjøre «barnevernsbarn» som sådan til en belastet gruppe. De barna det gjelder er barn. Forskjellige som alle andre.
Et lite apropos fra en annen tid:
For noen tiår siden var Agderposten hensynsfull på en helt annen måte. For eksempel kunne vi i reportasjer fra retten den gangen lese at en mann fra distriktet var dømt. «En mann fra distriktet» betydde oftest en frolending (av og til en Øyestad-mann).
Nå må vi frolendinger tåle negativ omtale uten å føle oss krenket. Og utviklingen de siste tiårene har for øvrig gjort at selvgodhet er en større trussel for frolendingene enn belastende omtale i Agderposten.
Feil gjør vi alle, og jeg sitter i glasshus. Men vi lever i en tid hvor dessverre flere barn enn noen gang trenger hjelp fra barnevernet og andre voksenpersoner. Da må vi passe på hvordan vi snakker om disse barna som i mange tilfeller har en svaert krevende inngang til voksenlivet.