Den vandrende jøde
En rekke eksterne kronikører vil gjennom dette året ukentlig bidra til samfunnsdebatt i Agderposten, med sine betraktninger om aktuelle saker, interessante problemstillinger og utfordringer.
Hamas’ brutale angrep på Israel i oktober, og Israels enda mer brutale svar, har ført til at konflikten om retten til å bu i Palestina er blitt enda mer fastlåst. Og mens titusener av palestinere, unge som gamle, barn og kvinner, drepes i Gaza, stikker jødehatet og antisemittismen lovmessig fram sitt stygge ansikt.
Atter skal jødene som folk få unngjelde, slik de har fungert som syndebukker for all verdens elendighet i 2.000 år.
Legenden om den vandrende jøde Ahasverus, også kalt Jerusalems skomaker, kan spores tilbake til Tyskland på 1200-tallet. Skikkelsen kan ha utspring i to av evangelienes fortellinger om at noen jøder mishandla Jesus på veien til Golgata. Ahasverus skal ha nekta Jesus å kvile, og legenden forteller at Jesus dømte ham til evig vandring.
Jødeforfølgelsene er kjent heilt tilbake i antikken og forekom i betydelig omfang i Romerriket. Den kristne jødefiendtligheten, kalt antijudaisme, vokste fram allerede i de første århundrene etter korsfestelsen. Kristendommen gjorde krav på å erstatte jødene som Guds utvalgte folk. Et stadig tilbakevendende motiv hos de kristne teologene, blant anna Augustin, var framstillinga av jødene som kristusmordere. I middelalderens kunst og litteratur blei jødene skildra som gjerrige og griske ågerkarler. På kirker, saerlig i Tyskland, blei det satt opp skulpturer av såkalte Judenschwein, som viser jøder som dier ei purke. Også på den gotiske katedralen i Uppsala kan en se et slikt jødesvin.
I løpet av høgmiddelalderen økte de antijødiske fordommene blant folk. Begeistringa for korstoga økte aggresjonen og overgrepa mot jødene. I Mainz, Worms og Köln blei de jødiske busetningene nesten utsletta på 1100-tallet. I Haifa og Jerusalem myrda korsfarerne alle jøder. Jødene blei anklaga for ritualmord og skjending av det kristne nattverdensbrødet. Laterankonsila i 1179 og 1215 vedtok at jødene måtte baere en egen drakt med gult merke og at de skulle bu i eigne jødekvarter, slik som nazistene tvang dem til å baere gule jødestjerner og plasserte dem i gettoer. Forfølgelsene ført til at jødene nesten blei utrydda i det vestlige Tyskland. Mange flykta østover til Polen, Litauen og Ungarn.
På 1300-tallet blei anklagene supplert med konspirasjonsteorier om at de forgifta brønner og spredte pesten. Hundrevis av jødiske menigheter fra Spania til Øst-Europa blei utradert under svartedauden i åra 1347 til 1352. I Strasbourg blei 2 000 jøder drept på én dag. Dette skjedde til tross for at pave Clemens IV i 1348 utstedte en bulle der han advarte mot konspirasjonsmytene og understreka at jødene blei like hardt ramma av pesten som de kristne. I stadig flere land blei jødene forvist.
Reformasjonen tok ikke et oppgjør med den kristne demoniseringa av jødene. I 1520-åra fordømte Martin Luther den katolske kirkas hardhendte politikk mot jødene. Hensikten var ikke å støtte jødedommen som religion, men å få omvendt jødene til kristendommen. Da jødene ikke ville la seg omvende, slo han kontra og i 1643 beskreiv han dem som parasitter, giftslanger og djevelens barn, som naera et intenst hat mot kristne. Nazistene kom seinere til å bruke dette skriftet i sin antijødiske propaganda.
Legenden om den vandrende jøde er blitt tolka forskjellig. På 1600-tallet forklarte kristne teologer og forfattere at den vandrende jøden representerte heile de jødiske folket, som etter korsfestelse av Jesus skulle dømmes til å vandre omkring i verden heilt til dommens dag. Jødene blei med andre ord kollektivt fordømt for å ha drept Jesus og at de ikke anerkjent ham som Messias. Samtid blei jødene tillagt ei rekke negative egenskaper som uaerlige, slue, lite tilpasningsdyktige og dekadente. Jødeforfølgelsene kom blant anna som resultat av disse forestillingene.
I Danmark og Norge blei jødene på 1600-tallet nekta adgang til de to landa, med unntak av de såkalte sefardiske jøder, som var dyktige handelsmenn og som kongen kunne ha nytte av. I 1814 vedtok riksforsamlinga på Eidsvoll Lista-bonden Teis Lundegaards forslag om at ingen jøder skulle ha tilgang til Norge. Henrik Wergelands arbeide for jødenes sak førte til at jødeparagrafen i grunnloven blei oppheva av Stortinget i 1851.
Det var relativt få jøder i Russland fram til tida før og etter 1800 da det russiske imperiet blei utvida kraftig sør- og vestover i Europa. På slutten av 1800-tallet levde det om lag 5 millioner jøder i landet. Da tsar Aleksander II blei drept i et attentat i 1881, meinte mange at jødene sto bak. Det blei satt i gang såkalte pogromer i Sør-Russland og Ukraina og i store byer som Kyiv og Odessa. Nye pogromer kom på begynnelsen av 1900-tallet og under borger
krigen etter revolusjonen i 1917. Ordet pogrom er avleda av verbet gråmítj, som betyr å herje, ødelegge og rive ned med vold. Fra 1881 til 1914 maseutvandra om lag 2 millioner jøder fra Russland, Polen og de baltiske landa til Vest-Europa og USA.
Manga av dem kom fra aska til ilden da nazistene kom til makta i Tyskland og okkuperte store deler av Europa. Om lag 6 millioner jøder blei utrydda i konsentrasjonsleirene. I Norge blei 773 av landets om lag 2.000 jødene arrestert av det ordinaere norske politiet og sendt til gasskamrene i Auschwitz. Mange greide likevel å flykte til Sverige. I Danmark blei om lag 7.000 jøder redda over til Sverige i en storstilt aksjon for å redde dem. Bare et fåtall av jødene i Danmark blei drept av nazistene.
Lenge var i folkeopinionen i Vesten neste entydig positivt innstilt til at jødene etter siste verdenskrig fikk sitt eige land. Men etter hvert som palestinernes lidelser har økt, og saerlig etter Hamas brutale angrep og Israels enda mer blodige motangrep på Gaza, har opinionen snudd. Igjen kriges det om hvem som har rett til å bu i det geografiske området Palestina, som i dag omfatter staten Israel og de okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza. Konflikten er mer fastlåst enn noensinne og utsiktene for en varig og fredelig løysing blir mer og mer fjern.
Skylda må udugelige ledere på begge sider ta. Så lenge de setter eigne maktinteresser framfor sitt folks ve og vel, kan ikke konflikten løyses. Dessverre er det grunn til å tru at begge parter satser på at motparten skal bli utradert. Hamas anerkjenner ikke Israel som eigen stat, og Netanyahu og hans høgreradikale regjering vil ikke tillate en sjølstendig palestinsk stat mellom elva og havet.
Tostatsløsninga er død. Det er djupt tragisk for begge parter. Jødene har mest å tape på at situasjonen kommer heilt ut av kontroll. Ikke bare jødene som innbyggere i Israel, men jødene som syndebukker for all verdens elendighet.
Det er et nesten «dyrisk» instinkt som kommer fram i menneskene i slike konflikter, en primitivitet som alltid har rammet jødene sterkere enn andre folk. Det skilles ikke lenger mellom Israel som en undertrykkende stat, og jødene som individuelle mennesker. Skylda blir kollektiv uansett hvor i verden de måtte befinne seg, uansett hvilke standpunkt de har til konflikten.
en gjeng med tenåringsgutter fra Jaeren fått hele Norges oppmerksomhet.
Denne uken har
«Ottar» ble oppmerksomme på den spraylakkerte kunsten til russebussen «Pøbben» på Jaeren for noen dager siden, så de rødt.
For da kvinnegruppa
politianmelde «Pøbben»gjengen etter straffelovens pornografibestemmelser, da de mente at den nå så kjente illustrasjonen av en naken kvinne som har sex med en mann, bryter straffelovens paragraf 317 om pornografi og paragraf 318 om utstillingsforbud av bilder av eksplisitt seksualisert karakter.
Kvinneaktivistene valgte å
ble anmeldelsen henlagt av politiet. Det var en riktig avgjørelse.
Få dager senere
foreldre, feminister, konservative troende og eldre trolig blir både dypt støtt, krenket og oppriktig lei seg når de ser nakne kvinnebryster med en mann bak, rulle forbi på veien, har «Pøbben» ingenting i norsk strafferett å gjøre.
Selv om mange
som ifølge flere medier har investert tre millioner kroner i bussen, imidlertid en mye hardere straff.
Nå risikerer russebussgjengen, Interessant nok har Men onsdag denne Trolig kan de – Elevene har
fedrene hittil vaert tause.
uka gikk to «Pøbben»-mødre ut og fortalte at de nå oppfordrer egne sønner til å male om bussen: – Vi fikk sjokk. Du blir jo flau på vegne av guttene. Og så var det veldig overraskende, uttalte Lene Dalene (50) og Ine Haver (52) til Stavanger Aftenblad, og mente at motivet bak verket var oppmerksomhet.
Det siste har
på Bryne nemlig vaert kompromissløse, og har i skrivende stund tatt bussen i hardnakket forsvar på imponerende vis, all den tid de har fått refs av selveste statsminister Jonas Gahr Støre.
Hittil har russegjengen
trolig også smile hele veien til Kongeparken i mai. For nå er «Pøbben» blitt superstjerner i russeland og samtidig et symbol på en russekultur med et internt og innviklet hierarki mellom Norges rundt 300 russebusser, ifølge journalist og forfatter Ivar Brandvol.
oppnå høy status og stige i gradene, må de ifølge Branvol ha mange følgere i sosiale medier:
For skal gutta
laert seg at ett av de sikreste kortene for å få til det, er å skape sjokkeffekt med sex eller narkotika. Det kan også gi bussen et viralt løft om en av russelåtene derfra stemmes inn til Årets Hjemmesnekkfinale i Oslo, mener Brandvol.
siste årene har avdekket en rekke problematiske forhold i russemiljøene, er i disse dager aktuell med boka «Fitte & diesel – russens egne historier om det hemmelige livet på bussene». I den har ungdom under løfte om full anonymitet delt hittil ukjente detaljer med journalisten, detaljer som skal vaere forsøkt stanset med penger, trusler og taushetskontrakter, ifølge forlaget.
VG-journalisten, som de
han de hemmelige kravene som stilles til medlemmene på Norges 300 russebusser som «nådeløse».
I boka beskriver
på Bryne nå har fått all den oppmerksomheten de drømte om, og at politianmeldelsen i utgangspunktet er en bonus.
Brandvol tror russeguttene For der både
kunnskapsministeren, statsministeren og for den saks skyld, «Pøbbens» mødre på Bryne, var russ i en tid der det knapt fantes russebusser på veien, er gjengen i «Pøbben» russ i en tid der sterke kommersielle krefter som omsetter for milliarder har funnet veien inn i norsk skole. Gjennom sosiale medier, russefirmaer og bussfirmaer som tjener veldig mye penger.
Og der mange
naive voksne fortsatt ser på russetiden
opp i et seksualisert, digitalisert ekkokammer, der de raskt risikerer å få stempelet «hore», dersom de fester like hardt og uttrykksfull som tenåringsguttene på «puben». Både jenter og gutter har trolig sett langt grovere seksualiserte bilder på Snapchat og TikTok, lenge før de fyller 16 år.
Unge jenter vokser
til en russekultur på digital speed. Og møter en kultur der gutter raskt får kred og heiarop når de «jazzer med gutta», mens jenter i mye større grad opplever trakassering når de gjør det samme.
De vokser opp
Og ingen kan gjemme seg bak at det ikke mangler på stille rop fra jentene heller.
Kjønnsforskjellene bør bekymre.
Ungdata-undersøkelsen fra 2022 svarte 15 prosent av jentene i ungdomsskolen at de hadde opplevd seksuell trakassering.
I den siste Seks prosent av En rekke andre For meg er De siste årene
guttene svarte det samme.
hadde tallet øket til 26 prosent for jentene, mens åtte prosent av guttene rapporterte det samme.
På videregående skole
rapporter forteller også om seksuelle krenkelser, hvor jenter raskt opplever ryktespredning, å bli ropt etter og tatt på, lenge før de starter i videregående skole. «Groping» «slutshaming» «catcalling» og «dickpics» er en naturlig del av vokabularet deres», skrev tidligere barneombud Anne Lindboe, i en bekymringsfull rapport som kom for et par år siden.
det et stort paradoks at skolene og skoleeierne bruker store krefter på å holde kommersielle aktører unna skolene, starter opp livsmestring som eget fag, og diskutere flere helsesøstre og psykologer på budsjettene, samtidig som unnfallenheten er så stor i møte med krenkelsene jenter opplever, knyttet til russekulturen.
har borgerrettsforkjemper Martin Luther Kings uttrykk «ingen er fri før alle fri», blitt brukt av dem som ønsker mangfold og religiøse minoriteter inn i Pride-paraden.
bør fortelle oss at mangfoldsarbeidet må starte langt før.