200 millioner kan utgjøre en forskjell – hvis de blir brukt riktig!
Det var med stor glede jeg leste oppslaget om kompetansefondene i Agderposten 12.03. En gladnyhet – 200 millioner for å bekjempe utenforskap!
Sparebank Sør ønsker de å bruke inntil 200 millioner kroner på å bekjempe utenforskap blant ungdom på Agder over en periode på 4 til 6 år.
Sammen med stiftelsen
mye penger at de kan utgjøre en forskjell – hvis de blir brukt på riktig måte. Da bør de ikke brukes på mer kartlegging av elendighet, men på forsøksvirksomhet. Vi vet nok om elendighet og utstøtingsmekanismer. Nå bør vi skaffe oss kunnskap om hvordan vi kan klare å få med oss en større andel av ungdomskullene fram til fagbrev eller studiekompetanse. Det er ingen tvil om at grunnlaget for dette må legges i grunnskolen. Den har som oppgave å istandsette elevene til å gjennomføre videregående utdanning, men gjør det i varierende grad.
Dette er så
mange elever starter i videregående skole uten å kunne lese. Lesing er den av grunnferdighetene som har størst betydning for hvordan
Vi vet at
elevene klarer seg senere i livet.
det er stort frafall i videregående skole – saerlig på de yrkesfaglige linjene. Det bidrar til mangel på kvalifisert arbeidskraft og økt uføretrygding i aldersgruppen under 30 år.
Vi vet at
de tiltakene som hittil er blitt satt inn for å forbedre elevene i grunnferdighetene – lesing, matematikk og engelsk – har hatt liten virkning. PISA – undersøkelsen og de nasjonale prøvene viser dette med all ønskelig tydelighet.
Vi vet at
laerernes oppgaver har økt i de senere årene. Det innebaerer at de ikke får tid til å gi den undervisningen de ønsker å gi. På grunn av skolenes trange budsjetter, er det heller ikke mulig å sette inn flere laerere i klasserommene. Nå skal skolenes budsjetter barberes enda mer på grunn av synkende elevtall. Midlene skal overføres til eldreomsorgen. Her er vi ved et ekte dilemma: Når midlene trekkes ut av skolene, kan det bli mindre kvalifisert arbeidskraft i nettopp eldreomsorgen.
Vi vet at
senere år ansatt personell med annen utdanning enn laererne: Sosionom, vernepleier, sykepleier, fritidsmedarbeider
Skolene har de
og ungdomsmedarbeider for å nevne noen. Hvilke oppgaver de har og hvilke roller de inntar overfor elevene, varierer fra skole til skole og fra kommune til kommune. Ofte er samspillet mellom dette personellet og laererne ikke eller dårlig organisert. Det kan et skoleprosjekt gjøre noe med.
man hatt råd til å sette inn ekstra laerere i klassene. Det har gitt gode resultater. Flere av elevene blir satt i stand til å følge med i undervisningen.
Noen steder har
bør en stor andel av fondsmidlene brukes til å finansiere forsøksvirksomhet i utvalgte grunnskoler i Agder. Man kunne starte med å plukke ut to problemskoler – en i tidligere AustAgder og en i tidligere VestAgder. Så blir man enig om en målsetting og en handlingsplan hvis resultater er målbare (evidens). Prosjektene bør løpe over en periode på 7 år og evalueres.
Etter min mening
bør vaere å utvikle en agdermodell for organisering av regionens skoler.
En overordnet målsetting
Ph.d. og medlem av oppvekstkomiteen i Arendal 2019 - 2023