Påsken er det reneste kultur-ran
Påsken er et kirkelig kulturran, en urgammel, god hedens skikk – og den moderne påskefeiringen et sunnhetstegn.
Påsken er kirkeårets viktigste høytid og handler om sorg og glede, Jesu død og oppstandelse. Som humanist, utmeldt av statskirken og innmeldt i Human-Etisk Forbund i godt voksen alder, har jeg ikke tenkt å ta feiringen, høytiden eller kristendommen fra noen. Å ta livssynet fra folk er stygt!
Dessuten er påsken eldre en kristendommen, som på norsk vis feires i tråd med en jevn avkristning av landet vårt. I Norge sier naer halvparten av befolkningen at de ikke tror på noen Gud, også blant dem som er medlem i Den norske kirke.
Avkristningen av påskefeiringen er et sunnhetssymbol, og en frigjøring av den kulturen som egentlig tilhørte folket, skrev Anlov Mathiesen i et innlegg i Dagsavisen, «En god hedensk skikk», fra. 05.04.2012, oppdatert senest 22.02.2021. Dette høres ganske riktig og fornuftig ut for meg, som tidligere laerer i blant annet norsk med samfunnsfag for voksne innvandrere, flyktninger og asylsøkere i Arendal.
Det var på et kirkemøte i den greske byen Nikea i 325 at det ble bestemt at påsken skulle bli en kristen høytid. Den er bare ett av mange ritualer, kirken har gjort til sine egne, og jul og sankthans er de mest kjente.
Opprinnelig og lenge før Jesu tid var den norske påsken en vårfest og hyllest til sola, så vi kan alle feire den og ta oss fri med god samvittighet. Og ikke bare det, for her er det i rettferdighetens og sannhetens navn snakk om et skikkelig påsketyveri og det reneste kulturran!
Religion er en måte å ha kontroll og makt over folket på. Kirken har alltid vaert lur, en smart markedsfører og brukt landets folkelige tradisjoner for alt det er verdt. Kanskje er det til og med et tegn på frihet fra tvang i moderne tid å ikke knytte denne feiringen til en 2000 år gammel historie om Jerusalem og Jesu oppstandelse?
Ifølge den nevnte artikkelen har våre påskesymboler, som palmeblader, egg, hare, lam og oppstandelse røtter i urgamle ritualer for å fremme fruktbarhet og hylle solens hjemkomst. Det norske ordet «påske» kommer fra det hebraiske «pesach» og betyr «gå forbi». Her henvises det til guden Jahve, som lot drepe alle førstefødte guttebarn i Egypt.
Heldigvis for hebreerne (israelittene) ble de advart og bedt om å male dørstolpene med blod fra vårlam slik at Jahves morder-engel skulle kunne frede huset. Det er dette og denne flukten fra Egypt jøde- nes påske handler om.
Herfra stammer også lammet, som er det eldste påskesymbolet. Ved å ofre et godt lam blidgjør man gudene. Jesus ble senere gjort til dette symbolske lammet, som Gud ofret for menneskeheten.
I Sør-Europa hang man vigslede palmegreiner på traerne på solgudens dag for å få regn til avlingen. Det var sånn denne dagen senere fikk navnet palmesøndag.
Ellers er det kyllingen, som symbol på nytt liv, ble brukt til å gi påsken den symbolske gulfargen. Gult har også sin tilknytning til soldyrkelsen og sto sentralt i norrøne vårfester. Navnet «easter» kommer fra det gammelengelske Éastre, den germanske fruktbarhetsgudinnen.
Enda morsommere er de historiene den nevnte artikkelen deler fra våre egne eldgamle norske påsketradisjoner og denne vårfesten. På skjaertorsdag var det viktig å sette fram sopelimen, for da dro heksene til Blokksberg. Gjorde man ikke det, tok heksene med seg dyr fra gården.
Første påskedag skulle bjellekua få bjelle på. Det skulle også settes ut vassgraut til bjørnen for å gjøre rovdyra fornøyde.
Mye kan nok forklares med at vi mennesker har et grunnleggende behov for å forstå. Derfor har vi det med å lete etter forklaringer som kan passe inn i hullene der noen av brikkene i puslespillet mangler.
Slik kan vi få dette krevende spillet som livet ofte er, til å gå opp i sin helhet. Det vi har fått svar på, trenger vi ikke lenger gruble og bruke så mye tid og krefter på.
Selv tror jeg det finnes en fornuftig forklaring på alt, selv om vi ikke finner svaret i øyeblikket og kanskje aldri. Men det hender ofte noen finner den siste brikken etter andres død.
Rumi, en kjent afghanske poet, prest og politiker som levde på 1200-tallet, har sagt at høyeste form for laering er avlaering. Det betyr å kvitte seg med gammelt tankegods, alt av feillaering, uvaner og ukultur – for å gi plass til noe nytt, bedre og mer hensiktsmessig, som nye måter å tenke, si og gjøre ting på. Skjønt forandring fryder ikke alltid.
Påsken er for alle, enten man er kristen, tror på Gud, Jesu død og oppstandelse eller ikke.