Nå blir «Ungen» født i Arendal
Arendal Musikkteater har valgt å flytte handlingen fra Oslo til Arendal på slutten av 1800-tallet. På den tiden var Arendal en by med mye industri.
Denne artikkelen er ikke skrevet av en journalist i Agderposten, og er derfor ikke fri og uavhengig journalistikk. Artikkelen er laget av en ekstern bidragsyter. Vi har funnet innholdet interessant for våre lesere, og publiserer det derfor redigert og tilrettelagt av redaksjonen. Det betales ikke honorar for slike artikler.
Dramaet “Ungen” av Oskar Braaten ble utgitt i 1911, med førsteoppføring på Nationaltheatret 1913. “Ungen” ble gjort som norsk spillefilm allerede 1938, basert på boka til Oskar Braaten, og så på nytt en norsk fjernsynsforestilling fra 1960, produsert for NRK TV fjernsynsteateret.
I 1973 tok Egil Monn-Iversen og Harald Tusberg tak i historien og gjorde den om til Musikkspill, og i 1974 ble den filmet på nytt. Denne gangen som musikal. Det er nok mange som har hørt sangen , «Lørdagskveld» og som har nynnet på sangen «Småfolk.»
Hyllest til mor
Historien i «Ungen» er en hyllest til morsfølelsen, og forfatteren skildrer arbeidermiljøet med varme, humor og medmenneskelighet.
De fleste verkene til Oskar Braaten handler om bo- og leveforhold langs Akerselva og arbeidermiljøet, med alt det medførte av arbeidsledighet, alkoholmisbruk, innflyttere og samhold. Braaten var interessert i det allmennmenneskelige og skrev oppmuntrende og veiledende i stedet for å preke og forkynne.
Arendal Musikkteater følger denne linjen, men har valgt å flytte handlingen til Arendal på slutten av 1800-tallet. På den tiden var Arendal en by med mye industri. Det var jobber å få på Bomuldsfabriken, som var et veveri. Og det var jobber å få på spinneri, støperi og selvsagt på verft og på bryggene. Det kom tilreisende fra ulike deler av landet, og fra andre land for å skaffe seg jobb.
Dette speiles i forestillingen, ved at de på scenen beholder sine dialekter, og dermed viser at det var tilflyttere av arbeidskraft fra ulike steder.
Ikke «de fine»
De som forteller sin historie i denne versjonen av «Ungen» er ikke «de fine», men arbeiderne som bodde i Barbu og rundt ved elva opp til Langsae og de fra de små slitne husene på Tyholmens «bakside».
De som bygget opp Arendal igjen etter nedgangstider. Vi synes at deres historie også fortjener å nevnes, sånn etter et byjubileum. De var en del av industribyggingen av Norge, og betalte av og til en høy pris. Samtidig er det en historie om kjaerlighet, om svik, om sjalusi, og mest av alt kanskje om drømmer. Som Hønse-Lovisa synger, «Drømmen om morrada’n kan aldri stjeles fra’n».
Arendal Musikkteater har jobbet med denne forestillingen siden høsten 2023, og det har vaert en spennende reise. Vi vet mye om seilskuter og den «fine» delen av Arendals historie, men akkurat arbeidernes historie i Arendal og Barbu har ikke vaert så belyst.
Mye av historien i Ungen kunne nok skje i en hvilken som helst større by i Norge på den tiden. Måten Oskar Braaten beskrev menneskene som jobbet beinhardt for seg og sine viser en tid hvor forskjellene var store, men også at samholdet og omsorgen for hverandre var sterkt til stede.
Barsk nestekjaerlighet
Scenen med Gjendøperen passer spesielt godt inn i Arendals historie med bakteppe til predikanten Aanen Reinertsen og siktelsen av han for utuktig omgang med flere kvinner. Agderposten skrev om dette i papirutgaven og på nett 5. desember 2020.
Hønse Lovisa, derimot, har en tydelig og klar dialog med Vår herre, og hennes litt barske nestekjaerlighet er kanskje et eksempel til etterfølgelse.
Det er mange skjebner og sterke historier i denne forestillingen, men og humor og glede, samt et spirende håp om at så lenge drømmen om morgendagen lever i oss, så vil vi klare oss.
«Ungen» er den 12. forestillingen til Arendal Musikkteater, og alle som er med både på og bak scenen bruker fritiden sin på å lage denne forestillingen for å glede og røre publikum i Arendal og omegn.
Forestillingen framføres på Arendal kulturhus 18., 19. og 20 april, og her kan publikum få med seg en vakker forestilling med utrolig mange dyktige amatørskuespillere.