Arendal kommune fortjente ikke Inger Hegna

Med lov skal Arendal kommune bygges og ikke må ulov ulagas

Etter 23 år som Arendal kommunes rådmann, ble Harald Danielsen byttet ut med en yngre og bedre kvalifisert kvinne. Jeg satt fremdeles i bystyret ved overgangen etter nyttår 2023, og så en 180 graders dreining allerede fra start. Utredningene ble strammet opp, de var mer faglig funderte enn tidligere, tydelig forankret i lovverket og med kvalifiserte beregninger av hvilke økonomiske konsekvenser ulike tiltak og vedtak ville medføre.

I mitt nest siste møte i juni 2023 ble kontrasten mellom posisjonens styringsmetode og kommunedirektørens tilnaerming tydeliggjort i debatten om nytt helsehus. Posisjonen innledet valgsesongen ved å gjenopplive sine valgløfter fra en og to valg tidligere, helt uten innsikt i, eller omtanke for at kommuneøkonomien var dramatisk endret etter inflasjon, høy rentebelastning på gjelda, i tillegg til usikkerheten ved om regjeringa vil fornye og sikre investeringstilskudd til essensielle bygg som et helsehus. Kommunaldirektøren gjorde en

svaert god jobb for ansvarliggjøring av posisjonen: At høye investeringer til helsehus i en slik situasjon uvegerlig ville redusere viktige tjenester på andre sentrale og lovpålagte områder.

Hegna foreslo omstilling, bruke og ruste opp det vi har, bygge omsorgsboliger først der behovet er størst, utvide antall sykehjemsplasser i de bygg som er

egnet, bygge Solhaug om til omsorgsboliger som er best egnet til det.

Hun ble møtt av en mur av ukvalifisert synsing fra folkevalgte som nok i juni 2023 var mer redde for valget, enn for hvordan de skulle takle 1,5 milliarder i økt gjeld og vedtok å stemme fram helsehuset for 3. gang siden 2017. Vi var to uavhengige, Edward Terjesen og meg selv, som støttet kommunaldirektørens faglige vurderinger. Vi støttet omstilling og bedre og mer effektiv bruk av svaert sparsomme økonomiske ressurser.

Sterkest er den som står alene, slik vi nå ser når kommunaldirektøren må gå og vi sitter alene tilbake. Arendals politikken kultiverer

ikke en debatt kultur som er preget av god retorikk og kunnskapsbaserte argumenter. Det er mange uverdige utfall mot dem som har andre syn, også fra talerstolen også mot kommunens kvinnelige leder Inger Hegna.

Ingen har sterkere utmerket seg ved slike utfall enn varaordfører Inger Brokka de Ruiter, fra talerstol og i formannskapets møter. Sist da jeg fulgte formannskapets møte vedrørende kjøpet av ei tomt til 200 millioner kroner, kom det svaert sterke utfall mot kommunaldirektøren i Solhaug saken. Rolleforståelsen i posisjonen

svikter grunnleggende når de tror at man kan unngå flytting av syke pasienter, dersom man

ikke prioriterer de samme pasientene ved overføringer i budsjett.

Hegna som forsøkte å avklare dette grunnleggende ansvaret på politikernes side, ble utsatt for hets, og jeg må si at Agderpostens dekning i liten grad evner å gjøre rede for rollefordelingen mellom posisjonen og en kommunaldirektør som med Hegnas egne ord, har det: «Faglige, økonomiske og juridiske ansvaret», kommunelovene gir rammene for hennes virke, faglig svake politikere vil ikke ha det sånn, de vil ha Arendals modellen.

Arendalsmodellen er skolen de er laert opp i, der er loven ikke så nøye, forsvarlig forvaltning betyr lite. Det ble stadig tydeligere for meg som har fulgt disse folkevalgte naert siden 2019, at splittelsene sto her, et diametralt annerledes syn på hvordan en kommune skal drives, at kommunens primaere oppgaver og ansvar er lovpålagte oppgaver.

Velferd til alle krever svaert omtenksom bruk av sparsomme midler. Inger Hegna sto for det, hun forsvarte dette synet godt ved å peke på plikten til at alle saker skal vaere forsvarlig utredet før avstemning. Våre mangeårige folkevalgte er ikke vant til det, deres politiske karrierer er formet under Danielsens styre, et mer faglig styre krever mer av dem, gir dem større ansvar og gjør det langt vanskeligere å fortsette med nettverks pleien som kommunen er så sterkt preget av, med tapping av ressurser fra det offentlige

til private saerinteresser, politikerne «liå det ikkje».

Jeg kom inn i kommunepolitikken som en outsider i 2019, mitt var og er fortsatt et sterkt engasjement for forsvarlig forvaltning, saerlig av våre naturressurser, naturen er vår kapital. Men også veldig engasjert i hvordan man ved faglig sterk forankring kan benytte sparsomme ressurser på en mer effektiv måte og slik sikre bedre forebyggende tiltak, brede sosiale reformer og omlegginger, som gagner langt flere enn det vi ser i dag. Kommunaldirektør Inger Hegna

ga meg håp om at dette ville kunne la seg realisere. Jeg har flere ganger blitt mottatt godt av henne, når jeg har fremmet slike tanker på feltet der jeg kan mest, som er en omlegging av tilbudene til de mange som sliter med psykiske helseproblemer. Hegna er lyttende og har vist vilje til å nettopp gjennomføre slike grunnleggende omlegginger, som forutsetter at fokuset på lovpålagte oppgaver skjerpes markant.

Det har ulmet lenge, jeg og mine kollegaer i Hovesaken har fanget opp lenge, hvordan sentrale politikere slenger rundt seg med mishag i forsøket på å gjøre Hegna til syndebukk for deres egen manglende evne til å ta ansvar.

At posisjonens mest fremtredende folk utøver sitt arbeidsgiveransvar ved å spre sladder på bygda, også til meg og min kollega, er veldig illustrerende for ulikhetene mellom den alltid

korrekte, verdige og saklige Hegna, i møte med posisjonens usjarmerende Person angrep fra talerstolen og baktaling på bygda. Arendal kommune fortjente

ikke Inger Hegna, og jeg unner henne å fortsette sitt virke i en mer sivilisert kommune, hvor den politiske kulturen er mer sofistikert, mer faglig, lovfestet, solidarisk og prinsipiell. I en by som har en bedre og mer informert presse. Jeg skal følge nøye med hvor Hegna flytter, for tankene om å emigrere fra Arendal kommer stadig oftere og stadig sterkere. Saerlig nå.

Men jeg kan ikke dra, før Hovesaken er vunnet, og med de siste dagenes utvikling er det ingen tvil hos meg, forvaltningen i Arendal har verken evne eller vilje til å rydde opp i egen misere. Saken vår, rettferdighet for våre hjerters bolig på Hove, den striden må bringes til domstolene og avgjøres der. Jeg oppfordrer ansvarlige og anstendige borgere om å støtte meg i å fullføre den kampen, økonomisk, faglig og juridisk. Ta gjerne kontakt. Takk for innsatsen Inger Hegna, du kom så og laerte, erfaringer foredlet til kunnskap er aldri tungt å baere. Arendals politikere satte seg selv «på kaertet nok en gang». Synd for innbyggerne her, som har ønsket oss endring, forsvarlig forvaltning og utvikling for flere så lenge.