Helt feil å bebreide Inger Hegna for etterlønn og størrelsen

Innlegget fra Åse Thomassen, som er statsviter, viser at hun tilsynelatende ikke vet hvordan dette med etterlønn virker.

Åse Thomassen skriver i et innlegg i Agderposten 05.04.2024 om etterlønn. Hun «sliter med å forstå at den avgåtte rådmannen har samvittighet til å ta med seg over 2 millioner ut av døra etter en kortvarig innsats for Arendal kommune. » Hun misliker også «at man skal grabbe til seg mest mulig, også av offentlige penger».

Innlegget viser av at Thomassen, som er statsviter, tilsynelatende ikke vet hvordan dette med etterlønn virker og hvem som egentlig er ansvarlig for etterlønn og størrelse på beløpet. Det blir helt feil å bebreide den nå avgåtte kommunaldirektøren for etterlønn og størrelsen på den. La meg forklare:

Etterlønn er en form for økonomisk støtte som gis til arbeidstakere som blir sagt opp fra jobben sin uten at de selv har valgt å slutte. Dette kan skje av ulike grunner, for eksempel nedbemanning, omorganisering av selskapet, eller andre forhold utenfor arbeidstakernes kontroll.

Årsakene til at etterlønn gis varierer, men hovedmålet er vanligvis å gi en midlertidig økonomisk buffer for å hjelpe arbeidstakeren med å overvinne den umiddelbare økonomiske belastningen ved å miste jobben.

Arbeidsgiveren er vanligvis ansvarlig for å fastsette størrelsen på etterlønnen, og dette kan vaere regulert av lover, avtaler eller selskapets retningslinjer. Størrelsen på etterlønnen kan avhenge av flere faktorer, inkludert hvor lenge arbeidstakeren har vaert ansatt, deres stillingsnivå, selskapets økonomiske situasjon og eventuelle avtaler mellom arbeidsgiver og fagforeninger.

I noen land kan etterlønn vaere en del av lovbestemte rettigheter eller kollektive avtaler som sikrer visse minstestandarder for arbeidstakernes rettigheter ved oppsigelse. I andre tilfeller kan etterlønn vaere basert på individuelle avtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

I tilfellet med vår nå avgåtte kommunaldirektør, er det kommunen som har villet kvitte seg med kommunaldirektøren, og for å få det til, har de måttet tilby en økonomisk kompensasjon som motytelse. Det har altså ikke vaert noen oppsigelsesgrunn, for da får man jo ikke etterlønn. Etterlønnen er det altså kommunen som har tilbudt den tidligere kommunaldirektøren, så hvis Thomassen skal bebreide noen for bruken av offentlige midler som kommunen har til rådighet, så skyter hun i feil retning. Hun må bebreide Ordfører Robert Nordli og flertallsposisjonen i bystyret for dette.

Det er altså kommunen, eller rettere sagt flertallskonstellasjonen i bystyret, Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Venstre og Helsepartiet, med ordfører Robert Nordli som saksbehandler, som har bestemt å tilby 2,8 millioner til Inger Hegna for å frivillig slutte i jobben, uten å involvere tillitsvalgte og bystyret på forhånd. Det er altså en «frivillig» enighet om at hun skulle fratre som kommunaldirektør, men den er initiert av posisjonen i Arendal bystyre til forferdelse for opposisjonen som stemte imot dette. Ordfører Nordli og posisjonen i bystyret har altså funnet det hensiktsmessig å bruke 2,8 millioner av kommunens penger for å kvitte seg med en kommunedirektør som de mente var uenig med dem, men som likevel trofast iverksatte ethvert vedtak som bystyret vedtok. Hun ble altså avsatt fordi hun var uenig i posisjonens disponering av kommunens økonomi. Hun var ansatt for å redde Arendal fra Robek-listen.

ROBEK står for Register over kommunal virksomhet som har økonomiske vanskeligheter. Dette er et register som føres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i Norge.

ROBEK-registeret inneholder en

oversikt over kommuner og fylkeskommuner som har økonomiske vanskeligheter og som derfor følges ekstra nøye av myndighetene. Dette kan vaere kommuner som sliter med økonomisk underskudd, høy gjeldsbyrde eller andre økonomiske utfordringer som kan true den økonomiske stabiliteten og baerekraften til kommunen på sikt.

Når en kommune eller fylkeskommune havner på ROBEKlisten, kan det medføre visse begrensninger og krav fra myndighetene for å bedre den økonomiske situasjonen. Dette kan inkludere tettere oppfølging fra departementet, krav om å utarbeide handlingsplaner for å få økonomien på rett kjøl, og i noen tilfeller kan det også innebaere begrensninger i kommunens handlefrihet når det gjelder økonomiske beslutninger. Målet

med ROBEK-registeret er å bidra til å sikre sunn og baerekraftig økonomi i norske kommuner og fylkeskommuner.

Arendal er nå #4 på lista over kommuner som har økonomiske vanskeligheter i Agder og faretruende naer at Statsforvalteren griper inn, kunne Statsforvalteren fortelle bystyret i går ettermiddag. I stedet for å la kommunaldirektøren løse de økonomiske utfordringene, påfører altså posisjonen i bystyret kommunen denne etterlønnen, forhøyet lønn til den midlertidige kommunaldirektøren Mork, og utgiftene med å anskaffe en ny kommunaldirektør neste år, hvis noen vil arbeide i vår kommune da når de ser hva som har skjedd her nå. På den andre siden, så blir de vel tilgodesett med en solid etterlønn, om de skulle vaere uenig med ordfører og posisjonen i bystyret, og det kan jo vaere en god grunn til å ta jobben.

Det er verdt å merke seg at en samlet opposisjon, FrP, Høyre, KrF, Pensjonistpartiet og Rødt med opposisjonsleder Anders Kylland (FrP) i spissen, stemte imot denne avtalen.

Raymond Skorstad, FrP

Vararepresentant til Arendal bystyre