Hegnas avgang – en skamplett for posisjonen i Arendal bystyre
Det må ha vaert svaert viktig for posisjonen å bli kvitt Inger Hegna. Prisen de involverte partier og personer betaler er svaert høy – ikke bare i penger.
1. De har mistet tilliten hos opposisjonen for lange tider.
2. De har lagt seg ut med de tillitsvalgte i kommunen og de ansatte i administrasjonen.
3. De har mistet tillit hos mange velgere – inkludert undertegnede.
At Arbeiderpartiet er villig til å legge seg ut med tillitsvalgte og fagbevegelse for å bli kvitt en kommunedirektør, gjør saken enda merkeligere. Heretter blir uttalelser om ansattes rett til medvirkning å forstå som floskler og rent hykleri når de kommer fra posisjonspartiene.
Hvorfor denne totale lukkingen av saken? At kommunen i utgangspunktet hadde en dårlig sak, kommer tydelig fram av den høye godtgjørelsen Hegna ble tilstått gjennom forhandlinger – i alt ca. 4 millioner kroner.
Følgelig var dette
ingen oppsigelsessak. Det holder ikke å skyte seg inn under personvern og taushetsplikt av hensyn til Hegna selv. Da er det bare hensynet til posisjonen selv som utad blir stående som en troverdig forklaring. Grunnene
tåler ikke dagens lys.
Noen generelle formuleringer
har kommet ut i offentligheten: Hun tok ikke politiske signaler og det var «strategisk uenighet» mellom kommunedirektøren og den politiske ledelsen.
At kommunens innbyggere
og velgere ikke skal få innsyn i politikernes grunnlag for å treffe en så viktig avgjørelse, fører til at vi ikke får muligheten til å kontrollere de vi har valgt som våre politiske representanter for denne perioden i bystyret.
Med lukkingen av møter og hemmelige dokumenter og møter fratar de oss effektivt denne muligheten.
I kommunelovens §
1–1 ledd 2 står det: Loven skal legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner kan yte tjenester og drive samfunnsutvikling til beste for innbyggerne. Loven skal også legge til rette for kommunenes og fylkeskommunenes utøvelse av offentlig myndighet.
Videre skal loven bidra til at kommuner og fylkeskommuner er effektive, tillitsskapende og baerekraftige.
Det som er
blitt gjort, er verken tillitsskapende eller baerekraftig for andre enn posisjonen selv. Konsekvensen av Hegnas avgang blir sannsynligvis også lavere effektivitet–i hvert fall i forhold til kommunens økonomi. Hvis posisjonen skal fortsette på sitt nåvaerende spor, betrakter jeg fremtiden som en balansegang mellom Robeklisten og høyere eiendomsskatt.
Kommunen har nå
en akkumulert gjeld på ca. 5,1 milliarder kroner. Det er mer enn hele budsjettet for 2023 og kostet i dette året 367 millioner å betjene med renter og avdrag. Videre har det hittil i år vaert et overforbruk på 54 millioner, og prognoser antar at det for hele året vil beløpe seg til 300 millioner. Målene om driftsresultat og avsetting av penger på fond er helt i det blå. I år vil fondsmidlene trolig bli brukt opp.
Hegna hadde satt
i gang betydelige omstillinger i administrasjonen og i helse- og omsorgsenhetene. Hun hadde fått med seg de ansatte og var en populaer leder. De reagerte med vantro da de fikk nyheten om hennes avgang. Ifølge Menon Economics er dårlig arbeidsmiljø på grunn av autoritaer ledelse en av de viktigste grunnene til at kommunedirektører må gå. Det var det altså ikke i dette tilfellet.
Siden vi ikke har fått noen som helst informasjon om hva konflikten med politikerne besto i, er vi som interesserte innbyggere henvist til spekulasjoner. Selv har jeg to antakelser. Den ene er forholdet til Ingrid Brokka de Ruiter.
I de bystyremøtene
jeg deltok i etter ansettelsen av Hegna, kom hun i hvert eneste med krasse utfall mot kommunedirektøren. I ett møte betegnet de Ruiter kommunedirektøren som en feilansettelse. Da fikk hun en påpakning fra hele 5 partifraksjoner og unnskyldte seg med sitt temperament og engasjement. Men Hegna lot seg aldri vippe av pinnen og var faglig og saklig så sterk at de Reuter ikke vant en eneste diskusjon.
Den andre antakelsen
er at kommunedirektøren satte et stort spørsmålstegn ved bygging av helsehus på Saltrød. Det falt i dårlig jord hos Arbeiderpartiets mektige lokallag på Eydehavn og Saltrød som hadde lovet sine velgere dette– koste hva det koste ville.
Saken minner sterkt
om Hovesaken og viser hvordan venstresiden driver politikk. Utfallet er bare trist–for Hegna, for de ansatte i kommunen og for kommunens innbyggere. Dessverre må vi leve med denne posisjonen i tre og et halvt år til.
Arendalslista