Likestilling er også holdninger, ikke bare tall

Jeg vil takke Lars Vidar Moen for at han svarer. Det synes jeg er bra. Og ja, jeg er enig med deg, vi blir nok ikke enige. Jeg skal derfor ikke trekke ut debatten, men vil peke på noen punkter.

Jeg skjaerer ikke alle menn over en kam. Men hvorfor er ikke Moen selv, som mann, mer interessert i å snakke om hvordan menn kan få faerre menn til å utøve vold mot kvinner enn å kritisere oss for å klage? Det kan vaere diskusjonen hadde blitt helt annerledes dersom menn i større grad hadde snakket høyt om det og det hadde brakt inn noe nytt i det offentlige ordskiftet.

Som jeg også nevnte i det første og det andre innlegget – ja, det er mange kvinner med makt i vårt samfunn. Det er bra! Men jeg er dypt uenig i påstanden om at samfunnet derfor er feminisert, slik Moen gjør.

Den logiske slutningen av et slikt resonnement vil jo vaere at resten av samfunnet er «mannfisert». Det kan synes som om den tanken ikke har streifet Moen. Og det er det som er mitt poeng. Når flest menn har makt/posisjoner så tenker vi at det er «normalt», mens når kvinner får posisjoner så blir samfunnet «feminisert».

Mitt perspektiv var nettopp at menn ikke diskuterer dette, men anser menns forståelse av samfunnet som det «normale». Og da er jo veien kort til å tenke at kvinner bør klage mindre og snakke ned behovet for mer likestilling. Jeg tenker tvert om. Det ligger en gjennomgående forståelse av samfunnet med grunnlag i at menns rolle og makt er det normale som kvinner kan ta del i. Men på menns premisser selvsagt.

Du sier menn diskuterer sin rolle i samfunnet hver dag. I det du har skrevet, er du mer opptatt av å diskutere kvinners for store rolle og hva likestilling ikke er enn å diskutere hva menn mener om sin egen makt.

Jeg mener slett ikke at det er likestilling at det er overvekt av kvinner i enkelte yrker, eller overvekt av menn i andre. Jeg mener begge deler nettopp viser at likestillingen ikke er i mål. Men det er jo underlig at det først blir en debatt når det blir mange kvinner i noen yrker. En av de første kvinner som fikk eksamen ved et universitet i England på slutten av 1800 tallet skal ha sagt:

«Det har aldri vaert spørsmål om kvinners arbeid der de sliter på markene side om side med sine menn. Det er først når arbeidet blir interessant eller godt betalt at det blir et spørsmål om kvinners rett til arbeid». Altså – det er først når mannsrollen utfordres det blir et problem.

At ikke vold handler om likestilling, uavhengig av hvor det skjer, er så feil som det kan bli. Mengden vold er interessant fordi den påfører mange familier store lidelser og altså at den tar liv uavhengig av hvor i verden det skjer. Og uavhengig av mengde føyer begrunnelsen for at det ikke handler om likestilling seg inn i rekken av historisk tankegods fra den tid menn ikke ble utfordret: de har en naturgitt (gudegitt) posisjon til å styre og overordne seg kvinnen. Disse holdningene kan vanskelig tallfestes eller måles i antall kvinner i maktposisjoner. Det er kjernen i den undertrykkende holdning overfor kvinner vi fremdeles holder på å kjempe oss ut av. Og som vi ser av tallene – den kampen er ikke over.