Jordvern er viktigere enn noen gang før
Krigen i Ukraina, klimaendringer og behovet for økt matproduksjon gjør at regjeringa er tydeligere enn noen gang på betydningen av å ta vare på matjorda. Samtidig er det mange arealplaner under behandling som utfordrer jordvernet i Agder.
langt sterkere prioritering av jordvern enn vi har sett til nå.
Dette fordrer en
en meget begrensa ressurs i Norge. Bare 3,5 % av landarealet er klassifisert som jordbruksareal, mens andelene i Sverige og Danmark er henholdsvis 7 og 62 %. I Agder er kun litt over 2 % av landarealet dyrka jord – om lag 1 dekar til hver av oss. De gode dyrkingsforholdene i store deler av fylket, saerlig langs kysten, gjør de knappe matproduserende arealene saerlig verdifulle. På bare ett dekar her kan det for eksempel produseres korn tilsvarende rundt 1000 brød i året.
Dyrka jord er Jordbruksarealene er samtidig
under sterkt utbyggingspress. Saerlig gjelder dette den beste matjorda, som ligger rundt byer og tettsteder. Det var her folk opprinnelig slo seg ned, siden forholdene for jordbruk var best her.
Matsikkerhet som overordnet
samfunnshensyn
nedbyggingen av dyrka jord har regjeringen siden 2004 vedtatt stadig strengere jordvernmål. I juni 2023 vedtok Stortinget ny oppdatert jordvernstrategi. Målet her er at årlig omdisponering av dyrka jord i landet skal vaere på maksimalt 2000 dekar innen 2030.
For å bremse
årene har jordvernet saerlig blitt koblet til beredskap og matsikkerhet. Krigen i Ukraina, klimaendringer og lav selvforsyningsgrad gjør at regjeringa
I de seneste
i det siste jordvernbrevet til kommunene understreker at jordvernet er viktigere enn noen gang. Ivaretakelse av jordbruksarealene – selve produksjonsgrunnlaget – er helt sentralt for å ha en beredskap som også tar hensyn til situasjoner med svikt i handelssystemet hvor mulighetene for import av mat fra andre land kan bli begrensa.
Det er i arealplanleggingen «kampen» står, hvor jordvernet konkurrerer med en lang rekke andre utbyggingsformål. Med dagens politikk er signalene at jordvern skal vaere en overordnet interesse i arealforvaltningen,
Tid for «planvask».
og kommunene oppfordres til å ha en nullvisjon for omdisponering. I de to nyeste jordvernbrevene oppfordres også kommunene sterkt til «planvask». Dette vil si at en bør gjennomgå allerede planlagt, men ikke gjennomført, nedbygging av jordbruksarealer, med sikte på å tilbakeføre arealene til LNF/ landbruksformål igjen.
jordvernet i Agder. I Agder er nå mye i spill på plansida når det gjelder ivaretakelse av den dyrka jorda vi har igjen. Behovet for «planvask» er formidabelt. I eksisterende planer er det vedtatt å bygge ned ca. 5000 dekar jordbruksareal i Agder – tilsvarende ca. 700 fotballbaner. Dette utgjør 250 % av det nasjonale måltallet for maksimal årlig nedbygging av jord. En slik omfattende nedbygging vil vaere svaert uheldig i et matsikkerhetsperspektiv. Tida er inne for en grundig jobb med å gjennomgå eldre planer og tilbakeføre planlagt utbygde jordbruksområder tilbake til landbruksformål.
Krevende tid for
det akkurat nå en rekke planer på gang, som ikke ennå er vedtatt, hvor jordvernet utfordres betydelig. Blant prosjektene som kan nevnes er ny
I tillegg er
«batterivei» mellom Arendal Havn og Morrow-tomta, ny E39 fra Lyngdal vest og gjennom Kvinesdal, Campus Grimstad og Lista Renewable Energy Park. Den planlagte nedbyggingen som ligger inne her overstiger 500 dekar. Dette vil slik Statsforvalteren vurderer det vaere stikk i strid med signalene om nullvisjon og «planvask».
Flytting av matjord
nedbygging
kan ikke forsvare
en god nok kompensasjon som kan forsvare nedbygging. Den dyrka jorda har best dyrkingsforhold der den ligger i dag, og jordflytting er en komplisert og dyr prosess hvor det ikke er gitt at resultatet blir bra. Nedbygging av dyrka jord kan unntaksvis forsvares, dersom tiltaket er av vesentlig samfunnsmessig verdi, og alle relevante alternativer er grundig vurdert.
Jordflytting er ikke
på alvor fordrer en helt annen prioritering av matjorda enn vi har hatt til nå.
Å ta jordvernpolitikken
Landbruksdirektør og seniorrådgiver ved Statsforvalteren i Agder