– Trist og tøft for mange
Hver femte av alle over 16 år takler ikke en uforutsett utgift på 20.000 kroner uten å ta opp lån eller selge ting de har. – Trist og tøft, sier forbrukerøkonom. Se hans råd for «usynlig sparing».
Hva gjør du hvis vaskemaskinen eller kjøleskapet ryker? Eller bilen må repareres for 20.000 kroner? Blir det kredittkort og gjeld som baller på seg?
Nå merker Ola og Kari virkelig at dyrtid og økt boligrente har taeret på reservene. Nylig la Statistisk sentralbyrå fram sin nye levekårsundersøkelse som viser at dramatisk mange nordmenn ikke har noe å gå på i privatøkonomien.
For selv med en arbeidsledighet så lav som 3,8 prosent, og med en gjennomsnittlig årslønn her i landet på 668.700 kroner, er det mange som ikke klarer å legge til side penger på buffer-konto for uforutsette utgifter.
– Dette er en konsekvens av at veldig mange har taeret på oppsparte midler gjennom dyrtida en god stund nå. Det er en trist og tøff realitet at så mange ikke har en buffer i banken, sier forbrukerøkonom Espen Østvold Rølla.
Tett oppunder 1 million personer her til lands, altså 20 prosent av befolkningen over 16 år, klarer ikke en uforutsett utgift på 20.000 kroner uten å ta opp lån eller selge gjenstander, viser Levekårsundersøkelsen 2023. Tøffest er det for enslige og personer med lav inntekt:
Blant par med barn i alderen 7–19 år har 8,2 prosent opplevd minst ett betalingsproblem i 2023. Det er 2 prosent flere enn året før.
Tallet på de som oppgir å ha betalingsproblemer har eksplodert med naer 30 prosent, og økningen er saerlig stor blant enslige.
Den vanligste typen betalingsvansker er problemer med å betale boutgifter. 7 prosent svarer at de har svaert tyngende boutgifter, mens én av fem svarer at de ikke klarer en uforutsett utgift.
Blant enslige i alderen 25–44 år og enslige forsørgere hadde rundt 10 prosent opplevd å ikke klare å betale slike regninger til boutgifter.
– De som hadde lite fra før, har fått det verre. Saerlig hardt er det for enslige og uføre, kommenterer Rølla.
Han jobbet tidligere i bank og er autorisert finansiell rådgiver. Nå er han uavhengig og kommer med et spark til bankene:
– Vi ser at bankene går med store overskudd og ikke viser samfunnsansvar ved å holde rentene lavere. Det kunne de gjort hvis de ville. I stedet tar de ut det de klarer – og øker overskuddene, sier Rølla.
Han gir råd til privatpersoner i privatøkonomiske spørsmål, og snart skal vi komme til hans tips om enkle grep du kan ta.
Dominoeffekt og kredittkort
17 prosent av befolkningen har kredittkort- eller forbrukslån som er «noe eller svaert tyngende for husholdningens økonomi», ifølge undersøkelsen.
– Tror du mange sjonglerer med ulike kredittkort?
– Ja, det er ikke tvil om at mange gjorde det før dyrtida og enda flere gjør det nå, sier forbrukerøkonomen.
Han mener det offentlige Norge har en jobb å gjøre her:
– Skolen må ta større ansvar og laere ungdom mer om privatøkonomi. Gi dem kunnskap til å forstå konsekvensene av å kjøpe på kreditt. Unge kan få kredittkort fra de er myndige, og da har de selvsagt ikke erfart hvor vanskelig det er å betale tilbake med renter på over 20 prosent, sier Rølla.
Også godt voksne kan havne i en vanskelig situasjon der minus på lønns- og brukskontoen fører til at kredittkortet hentes fram og fort blir varmt. Forbrukerøkonomen er klar på at dette ikke bare er fy-fy:
– Kredittkort kan en gang iblant vaere nødvendig for å holde seg flytende fram til lønning, men da er det viktig å betale den gjelda med én gang du får penger på konto. Kredittkortgjelda må betales før alle andre regninger – ellers baller det for på seg, sier Rølla.
Ved å ta noen konkrete og enkle grep, kan du hjelpe deg selv til å spare, slik at kredittkortet blir liggende kaldt og bare brukes i nødsfall: