DET HENDTE

1457 f.v.t.: Slaget ved Megiddio er det tidligste militaere slaget som det ennå finnes detaljerte beskrivelser av. Trefningen skal ha funnet sted ved oldtidsbyen Megiddio i den nordvestre delen av det nåvaerende Israel. En kanaanittisk koalisjonsstyrke støtte sammen med haeren til den egyptiske faraoen Thutmosis III. Kampen er skildret i detalj i hieroglyfer som er funnet i faraoens tempel, der det blant annet opplyses at begge haerene besto av omkring 10.000 mann og 1000 vogner. Egypterne vant slaget og tok 340 fanger, 2238 hester, 924 vogner, 200 rustninger, 502 buer, 1929 kyr, 22.500 sauer samt den kanaanittiske kongens rustning, vogn og teltplugger i krigsbytte. I «Johannes’ åpenbaring» nevnes et apokalyptisk slag mellom godt og ondt som skal finne sted ved byen Harmageddon. Navnet er avledet av Megiddio.

1947: «La oss ikke bli forført. Vi er i dag midt i en kald krig,» sa finansmannen og presidentrådgiveren Bernard Baruch i en tale i South Carolina. Uttrykket «kald krig» skal ha dukket opp på spansk så tidlig som på 1300-tallet, da som en betegnelse på spenningene mellom islam og kristendommen. Forfatteren George Orwell brukte ordene om den skjøre verdensfreden i essayet «You and the Atomic Bomb» i oktober 1945. Bernard Baruchs tale i 1947 regnes likevel som den første anledningen da «kald krig» ble brukt med direkte henvisning til spenningsforholdet mellom USA og Sovjetunionen. Utrykket festet seg for alvor i offentligheten senere samme år, da den amerikanske journalisten Walter Lippmann ga ut en bok med tittelen «Cold War».