En fordel å vaere maktesløs
Den østtyske forfatteren
Bertolt Brecht skal ha sagt at dersom myndighetene og folket ikke kommer overens, må myndighetene skaffe seg et annet folk.
Det er kloke
ord som kan vaere relevante i mange situasjoner. Som når en administrasjon ikke kommer overens med det politiske flertallet man skal forholde seg til.
Det er dette
man har vaert vitne til i Arendal den siste tiden.
At det blir
konflikt mellom den administrative ledelsen og det politiske flertallet i en kommune er mer vanlig enn mange er klar over. I slike situasjoner er løsningen ett av to: Enten må administrasjonen forholde seg til de politiske vedtakene, alle den tid det er politikerne som er administrasjonens oppdragsgiver, eller administrasjonen må, for å vri på Brecht, finne andre politikere.
I den aktuelle
saken i Arendal hadde nok dette siste latt seg gjøre. Problemet er bare at disse andre politikerne ikke er har noen mulighet til å sette makt bak sine vurderinger.
Nå har det
sine fordeler å vaere en relativt maktesløs opposisjon. Man kan si, love og kreve nesten hva man vil; man blir uansett ikke krevd til ansvar. Støyen man lager kan vaere krevende nok, men det er de beslutninger flertallet fatter som gjelder, ikke opposisjonens ytringer.
Det betyr ikke
at ikke også det politiske flertallet bør vaere åpne for – kanskje tilmed litt ydmyke – at ting kunne vaert håndtert bedre og åpenheten vaert større. Det er ikke det samme som at det er berettiget å sette spørsmålstegn ved om prosessen har vaert «lovlig». Dette siste er en eldgammel hersketeknikk som gjerne blir brukt av politikere som har tapt en sak eller en votering. Det er svaert sjelden de fører til noe som helst.
Et innskudd her:
I Drammen hadde man nylig en sak der de samme partiene som er representert i den politiske opposisjonen i Arendal faktisk utgjorde posisjonen. Her har statsforvalteren konkludert med at det aktuelle vedtaket faktisk var ulovlig. Men den saken gjaldt helt andre ting enn den som har utfoldet seg i Arendal. Her har spørsmålet til sjuende og sist handlet om hvem som bestemmer i et demokratisk samfunn: Administrasjonen eller det politiske flertallet.