Har aldri sett maken til sandkassestyre

Som en samfunnsengasjert

medborger i Arendal kommune, har jeg fulgt godt med på hva det nye kommunestyret har bidratt med i forhold til overordnet mål og visjon for Arendal kommune, og siste sak angående sluttavtale for kommunedirektøren.

Nå er det

nok av usakligheter som kommer fra våre folkevalgte!

I stedet for

å ta et glass vin, spiser jeg heller en appelsin. Tygger virkelig, og grubler på hva som vil skje videre med våre politikere i kommunen.

Jeg er mest

skuffet over høyrefløyens talspersoner de siste ukene.

Maken til «sandkassestyre»

har vi aldri sett maken til! «Spaden og sanden» sitter løst hos opposisjonen!

Da er vi

heldige at vi endelig får et saklig innlegg av Einar Krafft Myhren i Agderposten 10. april som er troverdig. Dette burde vaere «deadline» for videre «sandkasting»!

Spørsmålet jeg stiller

er: Har Arendal kommune dyktige nok politikere?

Som partner, mor,

tidligere ansatt i ulike stillinger i Arendal kommune, frivillig vakt i Krisesenteret, instruktør for barneteater, vara for SV i kommunestyret, og nåvaerende meddommer i Agder tingrett og 27 års erfaring som laerer i Arendal kommune, har jeg hele tiden i mitt voksne liv vaert opptatt av demokrati, og menneskerettigheter.

Jeg har berømmet

våre folkevalgte som ofrer seg for demokratiet og politikken, som bruker tid, krefter, og som kan stå for sine meninger. Jeg har virkelig forsvart deres politiske arbeid! Men i disse tider er jeg fortvilet! Jeg har vanskelig for å vise tillit til det enkelte politikere har uttalt seg om i sosiale medier, sagt til pressen, og ikke minst om måten vi har fått vite at de har oppført seg i bystyret. Som laerer, og samfunns-oppdrager kan jeg ikke lenger skryte av våre folkevalgte og se på dem som forbilder.

Mitt tidligere inntrykk

av kommunens politikere har som nevnt vaert bra. De har vaert enige og uenige i saker og strategier for hvordan de skal gripe an de ulike sakene og utfordringene i kommunen, men likevel har flertallet av våre tidligere politikere som regel hatt nok ballast angående erfaringer i det offentlige og private arbeidslivet.

De har vaert

dedikerte og vist respekt for hverandre på tross av ulik politisk oppfatning. Det har selvfølgelig forekommet humoristiske og usaklige kommentarer, men vi hørte ikke om baksnakking, trakassering og mobbing av politiske motstandere.

Mangler enkelte politikere

i kommunestyret sosial kompetanse, og evnen til en kognitiv moralsk resonnering?

Jeg håper at

vi ved neste kommunevalg har flere gode nok kandidater øverst på listene som vi kan stemme på. Dedikerte mennesker med tilstrekkelig, arbeidserfaring fra offentlige og private bedrifter, arbeidstakere og arbeidsgivere, pensjonister og uføre fra ulike sosiale lag av befolkningen som kan mye, vet mye, er målrettet og strategiske, og ikke minst står for de gode verdiene vi trenger i et samfunn.

Da tenker jeg

mest på respekten for Medmennesket. Vi må oppleve at vi kan ha tillit til våre politikere.