På det lille rommet
I bestefars hus på Guldsmedengen hadde de utedo mot gården, tre hull med lokk på rekke i samme rom, to store hull og ett lite, minnes Rolv Selmer-Olsen.
Som gutt utfordret min sans for det sømmelige å gå flere på do samtidig, men jentene syntes visst at det var helt ok.
På min forespørsel fortalte mor at hennes foreldre klippet opp papirposer og gamle aviser i firkanter og hang på en spiker på do for å ha noe å tørke seg med.
Det var virkelig ubehagelig å bruke, så man kortet ned ventetiden med å krølle og mykgjøre papiret før bruk. De første toalettpapir-rullene som var i salg, hadde dessverre en papirkvalitet naermest lik dagens matpakke-papir, og var ikke mye bedre.
Endelig kom toalettruller med mykt krepp-papir. Min mor siterte en gammel tante som hadde uttalt:
«Mitt liv er som forandret etter jeg begynte med krepp!»
Jeg har vaert på en del primitive utedoer i mitt liv, ofte plassert litt unna bolighuset eller hytta, ofte naer uthus eller inne i fjøset. Det var nok av god grunn.
På varme dager var lukta imponerende. Noen doer var så enkelt bygget at man kunne nyte utsikten i tre himmelretninger mellom panelbordene mens man satt der. Slike kunne vaere en kald fornøyelse når det blåste, og noen ganger nødvendig å ha liggende en neve småstein, så man kunne tynge ned dopapiret med, så det ikke kom i retur opp hullet.
På en påskeleir i høyfjellet i min ungdom var det så kaldt at lorten frøs til is i en topp, og måtte veltes med en pinne før den nådde de edlere deler.
Det har vaert mange nyvinninger innen toalett-teknologien innendørs.
Først vannklosett med høythengende cisterne og kjetting med håndtak. «Trekk i snora etter deg!» hørte vi lenge etter at snora forsvant og ble erstattet med vannbeholder bak og knott.
Så kom handicaptoaletter, vannsparende, miljøvennlige, vegghengte, og nå noen hvor du får en dusj i fua etter forretningene og deretter føn samme sted.
Men alt nytt og miljøvennlig har jeg ikke like stor sans for.
Jeg var nylig på Coop for å kjøpe toalettpapir og fant fram til hylla der slikt sto i stabler. Adskillige myke krepp-varianter med påtrykt mønster og i flere prisklasser.
En svensk produsent med et velklingende navn tilbød et rimelig produkt med påskriften «Gjenbrukspapper» ,- «Gjenbruks toalettpapir?»
Jeg må innrømme jeg valgte et annet og noe dyrere alternativ.