De som ikke krangler

Det finnes par som aldri krangler. Jeg treffer dem rett som det er, de er samstemte og framstår troverdige.

De skjulte drømmene kan forløse

DET ER VANSKELIG på generelt grunnlag å si noe om hvorvidt det er rett eller galt aldri å krangle. Man kan mene noe om det og dele kunnskap, og så får hvert par vurdere sin egen situasjon. Det viktigste er at begge har det bra, og at de opplever parforholdet som bra. Hvis begge kommer fra en kjernefamilie uten krangling og med stor takhøyde, der alle meninger teller og alle behov blir hensyntatt, kan det oppleves trygt og godt.

FOR BARN ER det veldig trygt og godt når de to viktigste menneskene i hele verden er i harmoni. For andre kan det bli for trygt, og kan derimot oppleve det som stimulerende og forfriskende å få utløp for følelser som har bygget seg opp. De ser verdien av å vaere spontan og direkte, uten frykt for at det skal bli slutt. Hvis de i tillegg er flinke til å «reparere» i etterkant, er det mange som beskriver en helt spesiell naerhet.

OG SÅ HAR vi den destruktive kranglingen, der man sårer hverandre og bryter hverandre ned. Dette skaper både fysisk og emosjonell avstand, og noen ganger sår som ikke vil gro. Den anerkjente samlivsterapeuten og forskeren John Gottman presenterer fire konkrete måter å forholde seg til hverandre på («The four horsemen»), som medfører høyrisiko for brudd. Man kan laere mer om disse på Bufdir.no, «Bufferkurs».

1. Kritikk. Denne kan vaere konstruktiv, men blir «giftig» hvis man ønsker å såre og bevisst trykker på de knappene man vet vil ramme. For eksempel å påpeke komplekser den andre har, eller å sammenligne den andre med moren eller faren sin. Uten statistikk å vise til er erfaringen at mange menn opplever sin kvinnelige partner som «kritisk innstilt».

2. Forakt. Når all respekt er borte, kan det merkes ved latterliggjøring, herming eller himling med øynene overfor partneren. Kanskje man gjør narr av noe som er viktig eller sårbart for den andre.

3. Forsvar. Av og til kan det vaere på sin plass med en forklaring, men når man automatisk går i forsvar og ikke tar inn over seg det den andre prøver å snakke om, bryter dialogen sammen.

4. Isfront. Gottman kaller det «stonewalling» når man unngår å forholde seg til det partneren sier, for eksempel ved «steinansikt», ved å bagatellisere eller tulle det bort, eller ved å framstå som fjern eller veldig opptatt. Gottmans forskning viser at 85 prosent av dem som har «stonewalling» som strategi, er menn.

HELDIGVIS FINNES DET et alternativ til krangling, presentert i boken «Hemmelighetene bak et lykkelig parforhold» (Gottman 2016). Det handler om å få tak i hvilke «skjulte drømmer» som ligger innerst inne, langt bakenfor det vi argumenterer med når vi krangler. Når man får tak i disse drømmene, hender det at krangler går fullstendig i oppløsning.

Hilsen Trine Huseby