– Mange legger lista for høyt
Jannes suksesshistorie får oss jo til å undre: Hvorfor er nyttårsforsetter så vanskelig å opprettholde? Er det noe med å legge lista lavere enn vi tror, slik som Janne gjorde?
Vi tar en telefon til lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle, som mener tematikken er veldig spennende.
– Vi vet at hvert eneste nyttår er det omtrent to millioner nordmenn som har nyttårsforsetter. De aller fleste handler om helse, forteller han. – Den soleklare favoritten blant nordmenn er å trene eller bevege seg mer.
Så er det mange som vil spise sunnere, drikke mindre alkohol, røyke eller snuse mindre og sove bedre.
Til tross for gode intensjoner og masse motivasjon i starten av januar, er statistikken dessverre ikke på vår side:
– Omtrent 80 prosent av nyttårsforsetter ryker. Og de fleste ryker før de har kommet til slutten av januar, sier Hjelle. – Vi tror at den største årsaken til det, er at mange legger lista for høyt. Vi skal trene masse, legge oss tidligere, slutte å snuse – alt på én gang. Og når vi legger lista altfor høyt, er vi nesten dømt til å mislykkes.
– Hvorfor har vi en tendens til å ville gjøre alt på en gang?
– Vi har nok litt urealistiske forventninger om hvor utfordrende det er å gjøre endringer i vaner og atferd. Det er enkelt å si at «jeg skal trene fem ganger i uka». Problemet er å få det til, sier Hjelle.
Hjerneforskeren understreker at vaner er inngrodde handlingsmønstre. Det krever mye – over tid – for å endre dem.
LEGG LISTA LAVT!
Så, Hjelles aller viktigste tips for å lykkes med nyttårsforsettene er å legge lista lavt.
– Kanskje ønsker du å gjøre drastiske endringer. Men å gå fra inaktiv til å løpe maraton – som enkelte har et mål om – er en reise fra A til Å. Du må først fra A til B, og så fra B til C. Lag deg små mål som det er realistisk å få til, og som du er motivert til, råder Hjelle. – Er du inaktiv og har som mål om å trene tre ganger i uka, ville jeg foreslått å starte med et mål om å gå en tur én til to ganger i uka. Får du til det, skaper du mestring, og så kan du bygge videre på det.
Hjelle understreker viktigheten av at målet vi har satt oss legger til rette for å få mestringsfølelse underveis – dette kan nemlig avgjøre om du lykkes eller ikke.
– La oss si at du har satt deg et mål om å trene fem ganger i uka. Så kommer du til midten av januar og får det ikke til. Men du har klart å trene tre dager i uka – noe som er veldig bra! Likevel vil det sende et signal til hjernen din om at du «bare» klarte tre, og du vil føle at du har mislyktes.
Dersom du opprinnelig hadde satt deg et mål om å trene to ganger i uka ville hjernen din registrert tre treningsøkter som en seier, altså: Mestring.
– Så det er mitt aller viktigste tips. Legg lista lavt. Små, hyppige delmål som er realistiske. Bygg nye vaner stein på stein.
BYTTE AKTIVITET
Og når du kommer til det punktet i februar eller mars der all motivasjon til å trene virker å vaere borte, kan du huske på følgende oppfordring fra Hjelle:
– Det er helt normalt. Et tilbakefall, hvis vi kan kalle det det, er en naturlig del av alle endringsprosesser. Så det første du kan gjøre, er å si til deg selv at du ikke har feilet.
Kanskje er det på tide å finne på noe annet? Kanskje du skal bytte ut styrketreningen med svømming?
– Det er helt lov å endre litt underveis! Og husk at alt er bedre enn ingenting.
Det er viktig at vi ikke er for strenge med oss selv, understreker Hjelle. – Det er ingen som får til det perfekte trenings- eller kostholdsopplegget over tid. Den beste treningsøkten er den du får gjennomført.