Få Finnmark i gir

I valgkampen ble det brukt mye tid og krefter på hva som skal og bør reverseres. Nå er tiden inne for å løsne på håndbrekket, løfte blikket og sette Finnmark i gir.

Det er selvfølgelig mye spennende i akterspeilet, men der er det tett med nostalgikere og historikere allerede. Stortinget har vedtatt regionreformen, inkludert en sammenslåing av de to nordligste fylkesadministrasjonene. Det vekker følelser, men vi tror mye er tuftet på redsel for endring.

Kjaert barn har mange navn, men vi tror ikke selve navnet er avgjørende for om ekteskapet mellom Troms og Finnmark blir en suksess. Vi har ingen tro på at Finnmarks verdier settes på spill ved felles regional forvaltning med Troms. I den videre prosess må målsettingen vaere å øke kvaliteten på de tjenestene folk og naeringsliv har behov for, både når det gjelder fylkeskommunale oppgaver og Fylkesmannens gjøren og laden på vegne av staten.

I reformen ligger det noen premisser som gjør at Finnmark må vaere offensiv og løsningsorientert i tiden som kommer. Vi er enige i at regionreformens muligheter ble underkommunisert på grunn av at spekteres av alternative tjenester ikke var kjent i en tidlig fase, men i fortsettelsen må lokale og regionale politikere se muligheter når ekspertutvalget kommer med sine anbefalinger. Det er her vi må «selge» våre kvaliteter.

Regjeringen har lovet å vaere på tilbudssiden når det gjelder tjenester– og da kan det vaere en ide med raushet. Blant annet er det et poeng at man i Øst-finnmark har klart å skaffe tilveie fagfolk i offentlig virksomhet, til tross for mye skepsis. Vi er imidlertid ikke tilhenger av at tjenester og fagmiljø skal spres av distriktspolitiske hensyn, eller at steder og byer skal bedøves av for stort innslag av offentlige tjenester. En omstilling er en utfordring, men det kan vaere behov for å rive av plasteret i en bevegelse. Det fikk Alta erfare på 1990-tallet. Det er synd hvis finnmarkingene velger nedsnakking av hverandre i stedet for å se felles muligheter når løftene om desentraliserte tjenester skal settes ut i livet. Resultatet blir gjerne at vi alle taper. Alta må vaere på lag med sine omgivelser, men det er samtidig en saerdeles dårlig ide å kvele fylkets motor på grunn av redsel for sentralisering. Det er en prosess som pågår i hele verden, helt uten gribber involvert.

Det er verdiskaping, arbeidsplasser og bolyst som er avgjørende – og vekstsentrene har heldigvis vaert en buffer for fraflytting ut av fylket. Det er en sammeheng vi i Alta bør vaere flinkere til å kommunisere ut, fordi dette skaper innovasjon og interessante jobber innenfor en bredt spekter. Det er helt essensielt for å beholde unge mennesker i nord. Alta har i mange år vaert i landstoppen på innvovasjon, ikke minst på grunn av at det er skapt et pulserende naeringsliv. Da må Alta vaere føre vâr og legge til rette for etableringer, enten det er NRK, banknaeringen, offentlige tjenester eller produksjonsbedrifter som retter oppmerksomheten mot nordover.