Jarle og jakta
Jarle Mjøen kommer i Altaposten med en oppfordring om å totalfrede rypa midlertid nå, og mistenker samtidig Fefo for å la økonomiske hensyn gå foran de biologiske.
Det er etterhvert godt kjent at vi har lite ryper på Finnmark i år. Takseringene viser at vi er omtrent på nivå med årene 2009 og 2010, som var siste gang vi hadde en skikkelig bunn her på Finnmarkseiendommen. Like sikkert som at tettheten av rype varierer mellom år, kommer påstandene om fredning de årene vi opplever bunnår.
Årsaken til at vi opplever store variasjoner i rypebestandene mellom år er sammensatt, og de siste tiårene har det blitt pekt på at jakt også har betydning, selv om dette ikke kan sies å vaere den sterkeste driveren i systemet. Freding av rypa har vaert gjort flere steder tidligere. I Jämtland stoppet man all jakt på ryper i 2010, uten at man klarte å se noen effekt av dette året etter, når man sammenlignet med andre områder i regionen der det hadde vaert jakt. Engerdal fjellstyre stoppet også jakta på ryper i tre påfølgende år uten at det heller viste seg å ha noen målbar effekt der.
Selv om man ikke har klart å måle effekten av jaktstans i disse to tilfellene, er det naturlig å tenke seg at totalfredning kan ha en viss positiv effekt for neste års hekkebestand. Vi vet fra fangstrapporteringen at om lag 80 prosent av det totale uttaket av rype skjer de første 14 dagene av jakta. Dersom man vil noe med et ønske om fredning, bør det i så tilfelle skje fra dag én i jakta, og ikke etter at det meste av jakta er over.
Jarle Mjøen mistenker videre Fefo for å la økonomiske motiv gå foran de biologiske. Det er en påstand som ikke kan bli stående uimotsagt. Fefo skal forvalte naturressursene på en baerekraftig måte i et evighetsperspektiv, og til beste for nåvaerende og kommende generasjoner i Finnmark. Vi skal avveie kunnskap om ressursutnyttelse mot befolkningens rettigheter, og ikke minst skal vi legge til rette for morgendagens jegere i Finnmark.
På bakgrunn av lave takseringsresultat innførte Fefo de strengeste reguleringene som har vaert gjort noensinne i Finnmark, med lave dagskvoter og reduksjon i tillatt jaktpress fra tilreisende. I tillegg har vi tilbudt alle jegere som har kjøpt kort om å få disse refundert, dersom man har ønsket det. Så langt har vi refundert jaktkort for cirka 300.000 kroner, og omsetninga ser ut til å havne langt under budsjett. Det lever vi godt med. Vi gjør det vi må for rypebestanden.
Da vi i august fastsatte årets reguleringer for rypejakta, slo vi samtidig fast at vi skal ha en gjennomgang av statusen i oktober, hvor vi også skal vurdere om det er nødvendig med flere tiltak.
For ytterligere å illustrere det økonomiske fokuset fra Fefo, så har vi den desidert billigste jakta for lokale i hele Norge. Omsetningen knyttet til småviltjakta utgjør en brøkdel av hva andre store grunneiere henter ut fra småviltforvaltningen si. Vi kunne altså hentet ut langt mer, men vi gjør det ikke, nettopp fordi de som til en hver tid bor i Finnmark skal ha fordeler.
Hvert år tar unge håpefulle jegerprøven i Finnmark. Vi vet at for at disse skal bli fremtidige jegere, er det viktig at de kommer seg ut og på jakt raskt. Jo lengre tid det går fra man har avlagt jegerprøve til man kommer seg på jakt, jo større er sannsynligheten for at man aldri gjør det. Derfor er det viktig at vi strekker oss for å kunne tilby jakt på Finnmarkseiendommen, slik at de med en fersk jegerprøve i lomma også kan ta del i opplevelsen det gir med frisk luft i nesa tidlige morgener, bålkos utover dagen og tunge bein etter timevis med gåing i myr og fjell. Og, kanskje, ei rype i sekken.
Like sikkert som at tettheten av rype varierer mellom år, kommer påstandene om fredning de årene vi opplever bunnår.