Andakt
« Du løftet meg opp av fordervelsens grav og satte mine føtter på fjell», skrev David i Salme 40 for 3000 år siden, og Bjørn Eidsvåg synger det nå. Mennesker har erfart Guds godhet og mektige inngripen til alle tider. Når Jesus gikk her nede var det mange som opplevde Gud, i Mark 7,35-37 leser vi ; «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre, og stumme til å tale.» Likevel skriver Paulus i Romerbrevet 8,19; «.. det skapte venter med lengsel på at Guds barn blir åpenbart i herlighet». Skaperverket ligger nemlig fortsatt i det onde. Mennesker lider. Er syke, ensomme, har det vondt.
Jesus er ikke fysisk på jorda lenger. Men vi er det. Vi er hans armer og bein her nede, hans munn, øyne og ører. Da Jesus var her gjorde han nemlig ikke bare Guds gode gjerninger selv, han ba oss om å gjøre det samme! Å elske, tilgi og hjelpe vår neste, både de som liker oss og ikke liker oss. (Matt 5,38-48) Og han sendte sine disipler ut for å fortelle verden at Guds rike er naer, helbrede syke og vekke opp døde! (Matt 10,1, Luk 9,1, Mark 16,16, Joh 14,12). Og ting skjedde. 3000 ble frelst på en dag.( Apg 2,41) Lamme begynte å gå (Apg 3,2-8, Apg 9, 33-34), døde ble vekket til live (Apg 9, 36-41, Apg 20,9-10). MANGE tegn og under ble gjort i folket gjennom hendene til apostlene står det. (Apg 5,12).
«Ja men det var en helt spesiell tid», vil noen da si. «Evangeliet hadde hast og derfor måtte Gud virke så mektig gjennom de første kristne.» Men har Gud forandret seg? Er han ikke fortsatt «Herren vår lege» (2.Mos 15,26) som ønsker å helbrede oss? Og vil ikke Gud i dag også at evangeliet når fort ut slik at så mange som råd blir frelst? (1.Tim 2,4) Jeg leser Bibelen slik.
Jeg er overbevist om at vi fremdeles lever i en tid der Jesus ønsker å helbrede og virke med sin Hellige Ånd gjennom sine barn. Og han gjør det! Jeg har ikke tall på hvor mange mennesker jeg har møtt som har opplevd å ha blitt helbredet av Gud gjennom at kristne har bedd for dem. Helbredet i fra alt fra slitasjeskader, til kreft, MS, ME, allergier, angst, depresjon, osv. Jeg har også opplevd konkrete bønnesvar selv. Men fortsatt er det så alt for mange syke i blant oss. Mennesker som lider. Derfor er det om å gjøre at vi klarer å trosse vår egen tvil, menneskefrykt og stolthet, og spørre de syke som vi møter om vi kan legge hendene på dem og be for dem. Kanskje er vi den eneste kristne de møter og som har mulighet til å be. Eller kanskje kjenner den syke mange kristne, men ingen våger å benytte seg av dette privilegium. Vi kan gripe øyeblikket.
Bønnen kan vaere enkel. Noe «brask eller bram» trengs ikke. Autoriteten ligger i det Jesus har gjort. At han døde for vår synd, lidelser og sykdom, (Jes 53,4-5) og vant en seier over djevelen på korset. (Kol 2,15). Ofte er det bare å be sykdommen eller smerten om å gå i Jesu navn. Eller at Jesus skal røre med personen, virke med sin helbredelse. Og det er lov å be flere ganger. Til og med Jesus gjorde det. (Mark 8, 22-25).
Begynner vi å be for mennesker rundt oss, tror jeg vi vil få se mer av Guds herlighet her på jord. Det som «skapningen lengter etter». Og flere mennesker vil oppleve å bli «dradd opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørme, å få oppleve å få livet sitt satt på fjell.» ( Salme 40,3).
Så la oss gjøre det!