Jeg er stolt av kul
De eldre som finner det naturlig å bruke gákti til hverdags, frykter at en epoke er over. Det kjaerkomne og robuste plagget som var en betydelig del av livet, står nå i fare for å forsvinne sammen med generasjonen. Alt er dog ikke beksvart. En 15-åring varmer hjertet.
På Samisk videregående skole og reindriftsskole finner vi 15-åringen Mathis Eira, eller Mahtte, om vi skal bruke det samiske navnet. Mahtte, som går første året på videregående, har valgt naturbruk:
– Jeg er reindriftssame i hjerte og sjel og den veien kommer jeg til å fortsette på. Hva jeg skulle bli når jeg ble stor har vaert bestemt siden jeg var liten gutt, røper den stolte tenåringen.
Venter på ny
Mahtte har ikke bare valgt å fortsette i familiens fotspor, han har også valgt å begynne å bruke gákti igjen, spesielt når han er på jobb eller ute i naturen:
– Mamma og pappa bruker gáktien kun til festligheter, men et søskenbarn inspirerte meg til å ta den i bruk mye oftere. Jeg er stolt over kulturen jeg kommer fra, men det er ikke bare derfor jeg har begynt å bruke gákti på hverdager. Jeg syntes faktisk at den er et praktisk plagg i tillegg til at den er veldig fin. – Jeg har slitt ut en allerede, legger han til, men heldigvis kan mamma sy, så snart får jeg en ny.
De andre elevene på naturbruk-linjen ønsker ikke la seg intervjue, men noen jenter kommer inn på at de syntes at Mahtte er kjempetøff som har tatt i bruk gáktien igjen, før de legger til at det tross alt er enklere for gutter enn jenter å ta den i bruk til hverdags igjen.
Fin uansett
Det er ikke alle damene enig i. Lederen på Arbeidssenteret i Kautokeino, Gunn Elisabeth Kristensen, bruker ofte en gákti av dongeri til hverdags:
– Personlig syntes jeg at gákti er et flott plagg å bruke. Det hører til her i området og i likhet med norske klaer har vi ulike gáktier til ulike anledninger.
Ikke alle damer er glad i å shoppe på HM og Nelly så gákti er et utmerket alternativ for de som har mulighet til å bruke det. I den er man velkledd uansett. Hun fortsetter:
– Gáktien kan man i utgangspunktet lage av hvilke materialer man vil. De eldre forteller at før i tiden brukte man det materialet man hadde tilgang til, noe som var begrenset både av økonomiske årsaker og av tilgjengelighet. I dag er valgfriheten mye større, og man bruker ulike materialer. De som er riktig kreative og vågale syr sogar gákti av brukte gardiner. Det er jo både miljøvennlig og kostnadsbesparende, forklarer hun engasjert.
Samekofta
Samekofte eller bare kofte er et norsk navn på den samiske folkedrakten. På nordsamisk kalles den gákti, noe som i de fleste kasusformer blir omdannet til gávtti (uttales: gafhti). Enkelte teorier går ut på at likheten mellom dette ordet og norsk «kofte» er en mulig opprinnelsen til at gáktiene kalles «kofter» på norsk. Den samiske folkedrakten ble brukt på tvers av landegrensene over hele Nordkalotten, på samme måte som samisk språk og andre kulturelle saertrekk. Opprinnelig var koftene både bruksplagg i hverdagen og stasplagg, men baeres i dag ofte som festplagg i likhet med bunader og andre folkedrakter. Kvinnene har ofte sjal over skuldrene og pynter kofta med søljer på brystet og i halsen. Samekofter er svaert ulike fra sted til sted, og man kan se på hva slags kofte en person går i med hvilken region vedkommende kommer fra. I tidligere tider ble koften lagd av skinn, men nå sys den oftest i ull og bomull.