Tar pause fra håndballen
Tom Harald Granshagen (25) kan ha spilt sin siste kamp på 2.-divisjonsnivå.
Den skuddsterke Alta If-spilleren var til dels med på oppkjøringen til årets sesong, men måtte etter hvert innse at skadeproblemene var for alvorlige til at han kunne fortsette. I slutten av august bestemte 25-åringen seg for at nok var nok.
– Jeg har slitt med «Jumper`s knee» i lang tid, og de siste par årene har smertene blitt stadig verre. Mot slutten av fjorårssesongen var det uholdbart. Jeg valgte derfor å koble helt av et par måneder, for så å starte forsiktig opptrening av kneet. Dessverre var smertene tilbake da jeg begynte å spille håndball igjen i august. Da bestemte jeg meg for å sette strek. Det kan hende at jeg er ferdig for godt, sier Tom Harald Granshagen.
Gleden er borte
Granshagen reiste som ung og lovende kant- og høyreback sørover i 2008, der han tilbrakte tre år ved Norges toppidrettsgymnas i Baerum mens han trente med Haslums eliteserielag. Etter hvert skrev han under for HK Herulf Moss, der han fikk spille kamper på øverste nivå i Norge. I 2012 vendte han hjem til Nordlysbyen, og har siden den gang vaert en av Alta IFS absolutt viktigste spillere. Nå kan det altså vaere slutt for storskytteren.
– Å ha vondt hver eneste dag går ikke i lengden. Jeg har nå samboer, en liten gutt og full jobb. Det gjør det enda vanskeligere å lide seg gjennom hver eneste treningsøkt og kamp. Totalbelastningen blir for stor, og jeg har ingen glede av håndballen slik situasjonen er nå. Hadde jeg ikke kastet inn håndkleet er jeg redd for at jeg ville fått en skrekkelig avsmak for håndball, og det er det siste jeg vil.
Må vaere med for fullt
Kanskje kunne Granshagen klart å spille litt nå og da hvis han reduserer treningsmengden. Men det er ikke en løsning han er interessert i.
– Jeg synes ikke det ville vaert fair. Det er viktig å gi trenerteamet og spillergruppa forutsigbarhet. Å dukke opp på en og annen trening, for så å spille kamp er ikke noe for meg. I fjor spilte jeg halve sesongen med håndbrekket på, og det ville blitt mye verre i år. Jeg er nødt til å kunne satse for fullt og trøkke til hele veien hvis det skal vaere aktuelt for meg å spille håndball på dette nivået. Det kan jeg ikke nå, kommenterer 25-åringen.
Han håper at han en dag kan komme tilbake.
– Jeg ser for meg en retur en gang i fremtiden, men hvilket nivå det blir på vet jeg ikke. Jeg må først får orden på kneet. Inntil videre blir jeg kun å se på tribunen når Alta IF spiller hjemmekamper, avslutter han.