Går på offensiven for vertskapsrollen
– Alta har alt som skal til for å påta seg nye oppgaver.
Ordfører Monica Nielsen (Ap) og varaordfører Anita Håkegård Pedersen (SV) forsikrer at de nå jobber på høygir for Altas plass i en ny region. Etter at de sendte inn kommunens høringsuttalelse før sommeren, har det blitt mange møter og samtaler.
Sammenslåing
– Etter valget har det vaert naturlig å sette ekstra fart på prosessen. Tiden er inne for å innse at sammenslåingen med Troms blir virkelighet. Det skal rigges en ny region – og her bør og må Alta få en sentral plass, mener den politiske ledelsen i kommunen.
– Jeg er glad for at situasjonen er avklart for Fylkesmannen i Finnmark, i forhold til Vadsøs situasjon. Regjeringen har imidlertid lovet desentralisering av en rekke tjenester, så da er vi veldig spente på hva ekspertutvalget kommer frem til. Under alle omstendigheter er vi i Alta på offensiven og klare til å påta oss nye oppgaver, tilføyer Nielsen.
Vellykket fusjon
Anita Håkegård Pedersen forteller at fusjonen til Universitetet bør vaere en inspirasjon for å gå løs på et samarbeid til felles beste. – Jeg arbeider selv ved UIT Campus Alta og kan fastslå at det stort sett er positive erfaringer. Vi har fått et tett og naert forhold til Tromsø-miljøet, så dette har garantert overføringsverdi til andre områder og «bransjer», mener Håkegård Pedersen.
Duoen er heller ikke redd for å se mulighetene som oppstår på helseområdet. – Det er på det rene at vi får et traumesykehus i eget fylke – og vi er som kjent opptatt av å styrke akuttilbudet i Alta. Her bør det ligge muligheter, uten at vi på noen måter er interessert i å nedsnakke tilbudene vi har i fylket. Det er i alles interesse å få et løft også på dette området, sier Anita og Monica.
– Alle må på barrikadene
Monica Nielsen mener det er viktig at alle kommunene ser mulighetene, ikke begrensningene. – Det gjøres et fantastisk arbeid mange steder. Aksen Harstad og Hammerfest bør styrkes innenfor petroleum. Kirkenes som grensekommune tar en arktisk posisjon i nordområdene, mens Kvalsund kan bli viktig for gruvesatsingen. Kautokeino er ute av Robek og bør står i bresjen for samiske naeringer. Vi har alle muligheter, mener hun.
Altas mange fortrinn er ingen hemmelighet, med svaert mange veksthormoner intakt, samt et natulig senter for kommunikasjoner, handel, skole og naering og innvosjon.
– Vi ser av debatten at Alta møter mye urettferdig motstand, men vi er nødt til å møte de mange utfordringene. Rollen som vekstmotor forplikter. Det betyr at vi må framsnakke Finnmark og kommunene og fagmiljøene her, i stedet for å nedsnakke hverandre, mener Håkegård Pedersen og Monica Nielsen. Allerede har det vaert sterkt fokus på havbruksnaeringen, der Alta har stor kompetanse, blant annet i Kunnskapsparken. Kontrollvirksomhet er blant områdene som kan kreve tilstedevaerelse når vekst og «lysregulering» kommer.
– Vi har forskningsmiljø og vi har kompetanse innenfor svaert mange områder. Med egne regioner for Statens vegvesen og landbruksdirektoratet vil det vaere naturlig å se på Alta, slik vi har innenfor Bufetat.
Fiendebilder
De er samtidig en smule oppgitte av fiendebildene som skapes av Tromsø. – Allerede i dag er det en viktig samarbeidspartner, et samarbeid som bør utvides. Vi må gjerne se til sammenslåingen i Trønderlag, der Steinkjer, Levanger og Trondheim finner en naturlig fordeling, mener ordførerduoen, som samtidig mener kvalitet blir et nøkkelbegrep. – Vi må vaere opptatt av kompetansen, den som skal sørge for gode offentlige tjenester til oss alle og bidra til vekst i naeringslivet, mener de.
– Vi må vaere «på». Absolutt alle posisjonerer seg. Det må også Alta, fastslår de.