Knuser idyllen
I Raipas har beboere fått nok av steinverket på nabotomta.
– Jeg har forstått at tomta skal vaere en landbrukstomt, men den har blitt benyttet til industriformål siden jeg flyttet hit for flere år siden, skriver raipasbeboer Lone Bjørkmann i et innspill til Alta kommune nå i september. Det framgår av brevet at også en annen nabo tidligere skal ha klaget til kommunen, samt at det nylig ble tatt muntlig kontakt med virksomhetsleder Trond Inge Heitmann.
– Det er mye støy, mye støv og det føles som å bo i et anleggsområde med tilhørende trafikk. Nå synes vi noe må gjøres, sier hun i brevet.
Knuseverk
I en kommentar til Altaposten sier Lone Bjørkmann at hun ønsker å gi kommunen ro til å se på saken. – Derfor vil jeg helst ikke å si så mye mer om saken enn det som framgår i brevet, sier hun. Den aktuelle tomta kalles Myren, og hit fraktes det i følge klager kampesteiner fra sandtaket ved Finnmark Sand. Massene fraktes i lastebil av Tormod Kristensen maskin AS, skriver hun, før de tømmes på tomta. – Der lempes steinene med gravemaskin inn i ett knuseverk hvor de knuses til mindre steiner. Det bråker og støver. Mye. Vi har fått nok av bråket og støvet, skriver hun.
Allergiproblem
Industriaktiviteten på jordet mistenkes å ha pågått i snart ti år, og paradokset er at det landlige livet i Raipas nå framstår som alt annet enn en idyll. Brevskriver peker på allergiproblemer knyttet til støvet, som sammen med støyforurensningen og anleggstrafikken har gjort situasjonen krevende for naboer. – Trond Inge Heitmann nevnte at det allerede er opprettet sak på dette, derfor spør vi om dere kan hjelpe oss, melder hun i brevet.
– Burde fulgt bedre opp
Altaposten har gjentatte ganger forsøkt å få tak i entreprenør Tormod Kristensen, men han har ikke besvart vår henvendelse.
– Vår avtale var aldri at det skulle drives industri på Myren, sier grunneier Trond Heggeli. Etter at Altaposten tok kontakt, var Myrens eier i telefonkontakt med entreprenør Tormod Kristensen, og sier at de skal ha møte om saken. – Jeg burde nok ha fulgt Myren bedre opp. Avtalen med Tormod var at området skulle ordnes til dyrkbar jord, det var ikke meningen at det skulle drives industri der, sier Trond Heggeli.
Planen gikk ut på at entreprenøren først skulle grave ut masser fra Myren og bruke disse under bygging av nyveien over Raipas, og deretter deponere tilbake masser og fortløpende planere etter som han fikk boligutbygging og andre prosjekter i Alta.
– Dette skulle ikke gjøres på ett år. Det var aldri tanken, sier Heggeli.
Ingen begrensning
Han medgir at jordforbedringen har pågått i svaert lang tid, men sier at det i den opprinnelige tillatelsen fra kommunen, med landbrukssjefens velsignelse, ikke lå inne en tidsbegrensning.
– Det lå heller ingen begrensning i hvor dypt jeg kunne gå, eller hvor tykt lag jeg kunne legge tilbake, sier han om kommunens merknad om at jordforbedring normalt kun berører det øverste, tynne laget (se under). Selv om det om lag 30 mål store stykket heter Myren, sier Heggeli at det opprinnelig var olderskog og morenegrus der, og at man måtte skifte ut dype masser.
– Å spre på møkk ville vaert bortkastet. Det ville dratt rett ned i grunnen. Hensikten var å få en landbrukseiendom i stedet for gjengrodd olderskog, sier han.
Noen få storstein
Heggeli sier at Kristensen nå har kjørt på tusenvis av kubikk ny jord, og at enden på visa naermer seg.
– Jeg var og så på dette forrige tirsdag. Det er lagret noen storstein der, men bare på en liten del av jorda. Jeg tror lite gjenstår før Myren er dyrkbar, men det skal vi se naermere på i møtet. – Jeg har overfor entreprenøren klargjort at det er brukt nok tid, og at vi hadde en landbruksavtale og ingen avtale om steinknusing eller annen industri. Dette må følges opp med kommunen, sier Heggeli, som overtok Myren i 1989.