Boligpolitikk i vranglås
Tidligere ordfører Geir Ove Bakken satte klare ord på en sosial boligpolitikken som er gått i vranglås i Alta kommune. Forholdet mellom marked og etterspørsel gjør at det omsettes eneboligtomter for opp mot to millioner kroner i markedet. Det siste eksempelet hvor ei tomt lagt ut i markedet til høystbydende over 1,8 millioner kr. Det er ekstremt for ei tomt på skarve 600 m2.
Ordfører-partiene har ikke lykkes ned en sosial boligpolitikk. Det stikk motsatte har skjedd. Prisene har eksplodert. Også her har Bakken rett når han sier at det er Altas førstegangsetablererne som må betale prisen. Det er vanskelig å forstå hvordan en ung familie skal ha råd til enebolig når en må ut med mellom én og to millioner kroner før en spiker er slått. Med en slik tomtepris vil en normal enebolig koste opp mot seks millioner kroner.
I andre sammenhenger har politikerne vaert aerlige og innrømmet at kritikkverdige forhold har skjedd på deres «vakt». I boligpolitikken er ikke ansvarsforholdene så enkle. Årsaken er at det ligger en naturlig forsinkelse når det gjelder å få fram boligtomter og boligfelt. Det tar gjerne mer enn én kommunestyreperiode fra et felt er vedtatt til tomtene/feltene kan realiseres. Derfor har to av de sterkeste kritikerne den siste tiden til manglende utvikling av boligfelt og eneboligtomter, Geir Ove Bakken og Otto Aas, også et medansvar. Både Aas og Bakken vedgår at de på sin vakt fram til de borgerlige overtok høsten 2011 hadde tilrettelagt for få kommunale boligfelt.
Før Bakken, Aas, Ap og SV ble feid ut av ordførerkontoret ved valget i 2011 hadde de gjort alt klart for satsing i boligpolitikken. Blant annet skulle Bangjordet/ Skogheim lyses ut med rundt 60 eneboligtomter. Da de borgerlige overtok ble imidlertid Bangjordet fjernet fra alle prioriteringslister. Boligpolitikken skulle overlates til private, og kommunale felt med med tomter til kostpris, skulle det ikke satses på. Selv om det allerede var betalt 15 millioner kroner fra kommunens kasse for grunnen, havnet prosjektet nederst i en skuff. Feltet ble ikke aktuelt før Ap og SV, med Venstres hjelp, i 2015 tvang gjennom regulering av Bangjordet. Om nødvendig med innleie av privat konsulent om planadministrasjonen ikke selv hadde kapasitet. Da hadde allerede fire år gått tapt. Nå er planen vedtatt, men feltet vil ikke vaere byggeklar før i 2020. Sett i en slik sammenheng blir prisnivå synliggjort av en prislapp på 1,8 millioner for en liten boligtomt, en politisk skandale.
Selv om det skjer på vakta til ordfører Monica Nielsen er ikke hele ansvaret hennes. Posisjonspartiene med Otto Aas, som den mest høylydte, har fått inn en holdningsendring; nå skal det satses også på kommunale felt og målet er at det til enhver tid skal vaere ledige tomter. Problemet synes å vaere posisjonspolitikerne ikke klarer å styre administrasjonen. Sist så vi det da viktige Skoddevarre felt var falt ut av prioriteringslista. I øst er det også to felt under utvikling. Kvitberget kommer forhåpentligvis snart. Når det gjelder Svenbakken fikk administrasjonen politisk arbeidsordre om å sikre grunnen. I to år, og etter at halve arealet var lagt ut på salg, satt man musestille på rådhuset og ventet på en budrunde, som kommunen selvsagt tapte. At 60-70 potensielle tomter nå kan ryke er ikke administrasjonen ansvar. Det er ansvar de som er på vakt må ta.