Skole med muligheter for alle
Vårt mål er å skape en skole der elvene laerer mer og som gir grunnlag for arbeid og at Norge i fremtiden vil vaere et konkurransedyktig land der det er godt å leve.
Etter fire år med Høyre i Kunnskapsdepartementet går det rett vei i norsk skole. Elevene laerer mer, de er mer til stede i klasserommet, og flere gjennomfører videregående skole. Den store satsingen i dette statsbudsjettet er tidlig innsats. Regjeringen vil ha en skole som ser hver enkelt elev og tar vare på barns laererlyst. For mange elever går ut av grunnskolen med svake grunnleggende ferdigheter. Der må vi i tiden fremover forsterke den tidlige innsatsen. Regjeringen vil derfor pålegge kommunene til å gi intensiv opplaering til elever på 1-4 trinn som henger etter i lesing, skriving og regning. For at kommunene skal kunne følge opp denne plikten følger det penger med, derfor viderefører man tilskuddet på over 1,3 milliarder kroner til flere laerere i småskolen.
Det er først og fremst laererne som utgjør en forskjell for elevenes hverdag, trivsel og laering. Siden skoleåret 2014-2015 har mer enn 20 000 laerere fått tilbud om videreutdanning. Med forslaget i statsbudsjettet vil rundt 5 500 laerere får tilbud om videreutdanning i neste år. Laererløftet er en historisk satsing på kompetanseheving for laerere og skoleledere.
Å forberede Norge på fremtiden handler også om å legge til rette for at flere tar utdanning og fullfører den. Regjeringen foreslår å fortsette opptrappingen til 11 mnd studiestøtte, i år fikk studentene for første år utbetalt studiestipend i juni, ordningen videreføres og økes med en uke i 2019. Regjeringen foreslår at det skal fortsettes å investere i nye studenthybler for å møte etterspørselen og behovet for 2018 skal det bygges 2 200 nye student boliger.
Regjeringen foreslår å bevilge 8 millioner til orienteringen med ettergivelse av studielån, 20 000 kroner årlig. For kvalifiserte grunnskolelaerere som jobber i skolen i Finnmark eller Nord-troms. For å sikre at nyutdannede laerere bosetter seg der behovet for laerere er størst. Dette fradraget kommer i tillegg til nedskrivningen for tiltakssonen Finnmark og Nord-troms. Mesterbrev er like godt som en mastergrad. Det arbeidsmarkedet vi går i møte, vil trenge elle type mennesker. Ikke minst de faglaerte. Derfor fortsetter man å satse på yrkesfagene i statsbudsjettet for 2018 er det satt av 70 millioner mer til å øke kvaliteten, rekrutteringen og antallet laerlingplasser og opprette nye studieplasser i fagskolene. Vi har også skjerpet kravet m bruk av laerlinger for å vinne offentlige anbud og laerling tilskuddet ble i 2017 økt til 21 000 per kontrakt.
I valgkampen lovet Høyre at vi skulle jobbe for sykepleierutdanning på alle campus i Finnmark, for å møte rekrutteringsbehovene i kommunene. Det mener vi fortsatt er viktig. Høyre skal jobbe for å få dette inn på statsbudsjettet for 2019.