Kurven full
– Nå byr jeg min skeptiske nabo på eplekake med ekte altaepler, sier fruktdyrker Kjetil Masvik.
Grønne fingre ga grønne epler.
– Det ble epler på traerne i år også, sier Kjetil Masvik fra Alta. Han var lenge urolig for at den lange og kalde våren ville stikke kjepper i hjulene for produksjonen, men det eneste som skjedde, var at årets epler ble litt mindre og litt faerre.
– I fjor hadde jeg 38, i år ble det 28, sier han. – Tonn...? – Nei, stykk. Kurven ble helt full, sier Kjetil, som har lyst å invitere broren John på eplekake.
– Da jeg plantet det første treet var han skråsikker på at arbeidet ikke ville baere frukter. Han har vitset mye om meg og mine epletraer. Men der tok broderen feil, sier epledyrkeren fra Skiveien.
På impuls
– Det er et aerefullt oppdrag å høste egenproduserte epler så langt nord, så da er hele familien i sving, sier Kjetils kone Tove, som med seg gjennom årets innhøstingsperiode også hadde husets sønn Adrian. Kjetil sier at realiseringen av traerne startet som en tilfeldighet.
– Jeg var på gartneriet på Elvebakken for å kjøpe blomster, da jeg oppdaget det vesle epletreet. Det ble et impulskjøp. De sa den skulle vaere hardfør og selvbestøvende. Hardfør var den, men etter to år var det stadig ingen blomster. Da sa fruen at det der må man vaere to for å få til, sier Kjetil, som lyttet til rådet og hentet inn en sidekick til hagens stolthet.
– Da smalt det til med blomst og frukt. Røde epler på det ene treet, og grønne på det andre.
En gammel drøm
Kjetils epler har en typisk syrlig norsk smak, presis slik han liker dem, og slik han husker eplene fra oppveksten.
– Jeg trødde mine barnesko i områder sørpå med frukthager, og har siden alltid drømt om å ha egne frukttraer. Da vi flyttet nordover prøvde vi oss med epletraer i Masvika i Kviby, men begge døde etter første vinter, sier Kjetil. For å overleve som fruktdyrker i nord jobber Kjetil fulltid på Motor Norge, og bekrefter at eplenes verdi knapt kan måles i penger.
– Egne epletraer har vaert en drøm som endelig har gått i oppfyllelse. Når man blir voksen vil man realisere seg. Noen gjør det med en Harley-davidson motorsykkel, jeg har to epletraer, sier han.
Traerne stortrives
Foruten logiske ting som vann og gjødsel, har Kjetil to råd til altavaeringer med eplekjekke ambisjoner.
– Traerne må for alt i verden ikke ha nordavind. Og så trenger de all sola de kan få. Finn den luneste og mest solrike plassen i hagen og plant dem der, sier han.
– Har hørt at de må pakkes inn om vinteren? – Det første året pakket jeg treet inn, men sluttet med det. Minst mulig styr, og nå står de ute som vanlige bjørketraer. De stortrives og vokser en halvmeter i året, sier han. – Ligger du våken i uro for epleslang? – Må innrømme at jeg selv gikk på epleslang da jeg var tolvåring og vi bodde sørpå. Men nei, jeg tror det skal gå bra, sier altavaeringen.