Klok og riktig gjenoppbygging

Nedbyggingen av Forsvaret i Finnmark for noen år tilbake var en kortsiktig nesetipp-tilpasning til internasjonalt tøvaer, men historien har vist oss at de kalde gufsene bygger opp isfronter lynraskt, ofte langs kjente alliansegrenser.

Da er det naturlig og nødvendig med tilstedevaerelse i Finnmark, både i Lakselv og Sør-varanger. Det var klokt og riktig å satse på et jegerkompani ved Garnisonen i Sør-varanger (GSV) – og vi applauderer oppbyggingen som blir foreslått i stortingsproposisjonen om landmakten.

En kavaleribataljon ved Garnisonen i Porsanger (GP) representerer et sterkt signal om man ikke legger Finnmark øde og at man faktisk har en tanke om å forsvare hele landet. Det er naturligvis lov å mene at dette blir humper på veien om alvoret skulle melde seg, men både grensekontroll og forsinkede styrker i Finnmark har sin misjon. Det må også vaere poenget med Joint Viking og øvelsene vi har opplevd de siste årene, nemlig samhandling mellom lokale styrker og allierte som skal komme til unnsetning.

Vi synes også det er viktig at Heimevernets rolle blir oppjustert og vedlikeholdt, ikke minst ressursmessig. Å ha sivil beredskap ved siden av Haeren skaper et bredere grunnlag og gir samtidig en «link» til lokal mobilisering.

En periode kunne det se ut til at strategene mente det var en slags motsetning mellom stående styrker i Finnmark og modernisering av Forsvaret. Vi mener dette er en feilkobling. Tvert i mot mener vi at det er fullt mulig å satse på tilstedevaerelse i nord, samtidig som man tar nye utfordringer på alvor, inkludert asymmetriske trusler som terror og cyberkrig. I Finnmark har vi tradisjoner for samhandling med Russland. Selv om man skal vaere klar og tydelig i forhold til intervensjonen i Ukraina, har vi i Finnmark kunnskap og kontakter som gir relasjoner og folk-til-folkkontakt. Det er stabiliserende, men står heller ikke i motsetning til militaer tilstedevaerelse, verken på den ene eller andre siden av grensen.

Naturlig nok er det lokal jubel over arbeidsplasser og aktivitet. Vi unner alle Porsanger et skikkelig løft i form en kavaleribataljon, med opptil 160 ansatte og 400 vernepliktige om noen år. Samtidig er det viktig å ha argumentrekka klar når det hele skal forklares og debatteres. Dette er ikke et distriktspolitisk sysselsettingstiltak, men en strategisk riktig satsing fra norske myndigheter for å ha et troverdig forsvar for hele landet.

Så får vi håpe at politikerne tenker langsiktig og følger opp intensjonene i stortingsproposisjonen.