Full kontroll på hjemmebane
Stinn brakke, spenstig repertoar og sprudlende samspill da søskenparet Johansen gjestet hjembyen.
Lørdag formiddag holdt Gjermund Johansen (klarinett), Signe Johansen (fiolin) og Nils Anders Mortensen (flygel) konsert på Alta museum, i rekken av Scene Finnmarks lunsjkonserter. Disse matinékonsertene har blitt arrangert i flere år, og høyst sannsynlig satte de tre altamusikerne ny publikumsrekord. 110 personer fylte kaféen og foajéen til randen. Og da har vi ikke tatt med museumsgjester som ruslet rundt i utstillingene og på helleristningsfeltet, og som forfjamset slo seg ned en stakket stund for å ta med en uventet bonus.
Tett på og nedpå
Formatet lunsjkonsert på museet innebaerer at musikerne er omkranset av publikum som sitter i halvsirkel temmelig tett innpå dem ved kafébord, med kaffe og kaker. Det kan vaere i meste laget tett, intimt og skummelt for musikerne, og de må også kunne takle forstyrrende lyder. Gjermund og Signe fikset dette suverent. I tillegg matchet deres lette og ledige introduksjoner av stykkene nedpå-formatet maksimalt. Nils Anders Mortensen akkompagnerte på sin fremragende måte, hvilket også betyr at han holdt seg i bakgrunnen og lot ungdommene dominere konserten.
Schumann slet
Gjermund Johansen fremførte fantasistykker av Robert Schumann hvor det virtuose og mystiske i den tyske, romantiske komponisten trådte tydelig frem. 23-åringen fortalte publikum innledningsvis om Schumanns psykiske problemer som etter hvert tok fullstendig overhånd. Ikke minst med dette som bakteppe, ble Gjermunds følsomme fremføring uhyre sterkt. Publikum lot seg fascinere av teknikken, utstrålingen og samspillsferdighetene til masterstudenten fra musikkonservatoriet i Tromsø.
Kvinneperspektiv
Signe Johansen benyttet anledningen til å gjøre publikum kjent med den Us-amerikanske komponisten Amy Beach (18671944). Det ble tatt godt imot at den unge utøveren trakk fram en kvinnelig komponist i den klassiske musikken som må sies å vaere fullstendig mannsdominert. 25-åringen som jobber som frilansmusiker og –musikklaerer, gjorde sine saker bra, selv om det kanskje manglet litt kraft i spillet, spesielt i balansen med flygelet. Det som kun de aller faerreste i publikum visste, var at Signe spilte med en fersk kuttskade på en finger – til alt overmål på den hånden som holder strengene. Respekt for at hun ikke kansellerte!
Samtidsmusikk
Høydepunktet for undertegnede var avdelingen for samtidsmusikk, hvor trioen presenterte utdrag av jazzsaksofonist Eirik Hegdals «Tapet, Tapet! (2007)» - en uventet humorperle for sinnet, med unisone melodier som gled ut i små, flerstemte svinger; umiddelbart iørefallende og med uimotståelig snert av jazz.
Hitlåt og filmmusikk
Siste stykke i programmet var den argentinske tango-komponisten Astor Piazzollas populaere «Oblivion», kjent blant annet fra den italienske spillefilmen «Henry IV». Ikke uventet gikk den populaere låta rett hjem hos publikummet som kvitterte med trampeklapp.
– Veldig artig!
– Vi fikk sjokk da vi etter hvert så hvor mye folk som kom. Det var overveldende, men selvsagt veldig, veldig artig, sier Signe Johansen til Altaposten, og Gjermund føyer til:
– Og litt skummelt med mange kjente fjes i publikum. På mange måter er det verre å spille hjemme enn borte. Men det føles godt at altavaeringene faktisk kommer for å høre på oss, og at de kanskje liker det vi holder på med.
Petter Carlsen neste
Neste og siste konsert i denne omgangen med lunsjkonserter finner sted lørdag, 4. november. Da skal Petter Carlsen spille noen av låtene sine, akkompagnert av Ensemble Noors eminente strykere Ingrid Willassen (fiolin), Agnieszka Orlowska (bratsj) og Nikolay Girunyan (cello). Det skal bli spennende å se om Johansen-søsknenes publikumsrekord blir slått.