Opprør mot«tyranniet»
Sanitetskvinnene vil lette på forventningspresset for utseende.
Torsdag blir det et åpent møte på Alta bibliotek.
– Vi har lenge hatt lyst å gjøre noe på dette temaet, fordi sanitetskvinnene har barn og unges psykiske og fysiske helse som et av sine hovedsatsingsområder. Skjønnhetstyranniet og det kroppspresset som er i dag, mener vi er så massivt og skadelig at det kan gjøre barn og unge psykisk syke. Det kan slå ut i spiseforstyrrelser, depresjon, selvskading, dårlig selvtillit og lav selvfølelse, forklarer Lise Beate Mikalsen og Barbro Bakkehaug i Alta sanitetsforening.
Barns selvfølelse
Sanitetskvinnene har et nedfelt mål om å «gi alle trygghet til å vaere seg selv uten begrenset livsutfoldelse» og her kommer styrking av barns og unges selvfølelse sentralt inn. Derfor har sanitetskvinnene engasjert Diametas-kursholder og coach Vibeke Strøm-hågensen fra Kronstad.
– Hovedmålet er å gi alle trygghet i å vaere seg selv. I dag er det et press utenfra som sier noe om hvordan vi skal se ut og vaere, og dersom vi ikke passer inn, så må vi endre oss, sier Strøm-hågensen, som står for foredraget torsdag klokken 19.
– Vi lar oss tyrannisere
Hun sier at det massive trykket på utseendet kommer via alle kanaler, men at det kun er opp til den enkelte å la seg påvirke.
– Vi lar oss tyrannisere. Vi tror at dette kommer fra oss selv, at det er noe vi vil, men det er det jo som oftest ikke. Når det gjelder det å sminke seg eksempelvis. Sminker du deg fordi du har lyst, eller er det for å tilfredsstille noen forventinger. Jeg mener ikke at man ikke skal kunne sminke og pynte seg, men jeg synes vi skal bli flinkere til å gjøre det når vi selv har lyst, og ikke fordi vi føler at vi må, sier coachen.
Line fikser kroppen
På NRK er det akkurat startet en serie som heter «Line fikser kroppen», der nettopp hovedmålet er at programlederen Line skal laere seg å like den kroppen hun har. En kropp som ikke ligner på det vi ser i reklamen, men som likevel er en helt naturlig kvinnekropp.
– Dette er så bra, sier Barbro, som har sett det første programmet.
– En viktig motreaksjon i forhold til det kroppsidealet som reklamen presser på oss?
– Ja, absolutt, mener Lise, Barbro og Vibeke, som mener det er på høy tid at både jenter, gutter, kvinner og menn får lov å trives med den kroppen de har.
– Det må bli et større rom for de naturlige ulikhetene, sier de.
– Når selv voksne kvinner i vår egen alder legger ut retusjerte bilder av seg selv på Facebook med mål om å fremstå mest mulig vakker, hvordan kan vi forvente noen annet av barna?
– Vi er nødt å begynne med oss selv og stille oss spørsmålet om hvorfor vi ikke tør å vise oss frem slik vi egentlig er. Det handler faktisk om selvfølelse. God selvfølelse gir frihet og styrke til å tørre å vaere seg selv. Når det gjelder bildene på facebook kan vi starte med å ikke trykke liker og heller ikke kommentere det. På den måten bidrar vi ikke til at det er utseende folk skal høste komplimenter på. Hva med å si til noen at man setter pris på dem fordi de er snille, hjelpsomme eller slike ting, spør Strøm-hågensen.
Greit å gjøre feil
Når det kommer til det å bygge opp selvfølelsen, er det viktig mener Vibeke at man ikke fokuserer på utseende eller prestasjoner. – En god selvfølelse handler om et godt fundament og en bevissthet om at du har både styrker og svakheter. Det skal vaere greit å gjøre feil. Det handler også om å ikke knytte verdien av deg som menneske opp mot prestasjoner, men at du er god nok som menneske, sier Vibeke og minner om at vi er eksperter på å gi barn positiv oppmerksomhet på det ytre fra de er svaert små.
– Man trenger ikke si «å, så fin du er» når et barn kommer i en ny kjole eksempelvis. Man kan si «så godt å se deg», eller «jeg setter såå stor pris på deg som menneske».
Dårlig samvittighet
Hun minner om at selvtillit og selvfølelse er to ulike ting.
– Du kan eksempelvis ha kjempegod selvtillit som fotballspiller, men dårlig selvfølelse som menneske. Det å bygge opp under arenaer der barn kan utfolde seg i fri lek uten at man bygger opp under prestasjoner eller fremmer konkurranse er også kjempeviktig, sier Vibeke.
– Hva kan skape dårlig selvfølelse hos et barn?
– Det er mye, men eksempelvis hvis det blir mye kjefting og masing, så kan det skade selvfølelsen. Og hvis du driver og sammenligner deg med andre, eller sammenligner barnet ditt med andre barn, sier coachen, som innrømmer at det er lett å kjenne på dårlig samvittighet som forelder.
– Men det er veldig lite konstruktivt å hele tiden gå å nagle på deg selv. Alle gjør feil, men hvis du vet hva som er rett og gjør ditt beste, så skal du vaere fornøyd med det. Det er dessuten dårlig for din egen selvfølelse hvis du er for hard mot deg selv. Og det vil igjen gå utover barna, sier Vibeke og legger til:
– Vaer heller litt raus med deg selv.
Kjenne på det vonde
Hun mener også at foreldre må våge å la barna kjenne på vonde opplevelser. – Stå heller med barna i det vanskelige, i stedet for å prøve å reparere og fjerne alt som er vondt. Livet består også av tunge og vanskelige ting og dette må barna laere seg å håndtere. Ofte trenger vi heller ikke si så mye, men anerkjenne at de har det vondt uten å bruke så mange ord. Vi bruker ofte altfor mange ord, mener foredragsholderen.
Kroppspresset er så massivt at det kan gjøre barn og unge syke. Lise Beate Mikalsen, sanitetskvinne