Frykter svekkelse av hjelpemiddel-tilbud
Funksjonshemmede tror kommunal styring av hjelpemidler skaper mangel på forutsigbarhet.
I forbindelse med kommunereformen foreslås det nemlig at ansvaret for basishjelpemidler kan overføres til kommunene for å effektivisere og sikre en fremtidsrettet hjelpemiddelformidling. Det betyr at kommunene vil få et større finansieringsansvar og flere oppgaver på hjelpemiddelområdet. – Ideen at er brukeren kommer naermere på systemet, men det vil ikke si at det blir bedre av den grunn. Vi frykter at tilbudet skal bli svekket når kommunene får et større ansvar, sier Inger Kassig Svenning, som er medlem av regionstyret og vara til sentralstyret i Norges Handikapforbund.
– Blir hjelpemidler en post på kommunebudsjettet, vil vi ikke nødvendigvis få det vi har behov for, men det kommunen har råd til, legger hun til.
Bekymret for de unge
En bekymring som regionkontorleder Kirsti Fosshaug ved Norges Handikapforbund Nord-norge deler.
– Det hele fører til ganske stor usikkerhet fordi det man tidligere har hatt forankret i folketrygden, blir overført som et ansvar til kommunen. Vi vet noe om kommuneøkonomi, så det er klart at det oppleves som en berettiget frykt. – Vi er spesielt bekymret for de unge, og deres muligheter til å utdanne seg, stå i jobb og ha at aktivt liv. De er avgjørende å ha riktige hjelpemidler for det å klare seg hjemme. Det er noe med å komme seg opp på morgenen og ut av huset som er grunnleggende for å studere, vaere yrkesaktiv, delta i kulturlivet og så videre. Det er nøkkelen til at livet og hverdagen skal fungere for mennesker med nedsatt funksjonsevne, tilføyer hun.
Ønsker ikke endring
Arbeids- og sosialdepartementet sendte i februar rapporten «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling – for økt deltakelse og mestring» på høring. 248 svar kom inn fra kommuner, organisasjoner, lag og foreninger med et rungende nei. Alta kommune er en av de som stille seg kritiske til forslaget. – Kommunen er helt avhengig av Hjelpemiddelsentralens bistand i hjelpemiddelsaker, og vi stiller oss derfor svaert kritiske til at store ansvarsområder foreslås overført til kommunen. Det kan bli vanskelig å oppnå samme kompetanse i kommunen. Ved å overføre ansvar vil man svekke nødvendig fagkompetanse ved sentralene gi et usikkert tilbud til brukerne. Brukerne vil dessuten få to forvaltningssystem å forholde seg til, et kommunalt og et statlig. Vi mener derfor at retten til hjelpemidler fortsatt må ligge i folketrygden med et statlig finansieringsansvar, heter det i høringen.
– Det forteller oss at dette er et forslag som brukerne ikke ønsker. Det forteller oss at dette er et forslag som fagmiljøene ikke anbefaler. Det forteller at dette er et forslag kommunene ikke føler seg bekvemme med å ta. Ergo så er det ingen av de tre instansene som synes dette er et godt forslag. Så hvorfor skal vi endre nåvaerende hjelpemiddelordning, spør Fosshaug retorisk. – Det er ikke dermed sagt at den nåvaerende ordning er perfekt, men bruk heller tid og ressurser på å bedre søknadsrutinger og kvalitetssikre det vi allerede har. Det er tross alt brukerens og kommunenes interesse og fagmiljøenes anbefaling, tilføyer Fosshaug om høringsrunden.
Må informere politikerne
Fosshaug forteller at de har sendt et brev og informasjon om hva forslaget vil gjøre i forhold til brukergruppa til alle stortingspolitikere i Nord-norge.
– Vi håper at spesielt stortingspolitikerne og tar til seg at både brukerne, Alta kommune, Finnmark fylkeskommune med flere ønsker å opprettholde nåvaerende hjelpemiddelordning. Ikke tull med hjelpemiddelordningen, avslutter hun.
Hjelpemiddelsaken står i statsbudsjettet for Arbeids-og sosialdepartementet og Saken skal behandles av Arbeids- og sosialkomiteen. Komiteen har frist til 8. desember med å avgi sin innstiling. Innstillingen skal drøftes i plenum 15. desember.
Altaposten har tatt kontakt med Arbeids-og sosialdepartementet for kommentar.