Vi prioriterer villaksen
Norge har et stort ansvar for å ta vare på villaksen. Derfor bruker vi for eksempel store ressurser på kalking og på å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
I Altaposten 2. november mener Bent Håvard Romsdal at jeg gjør for lite for villaksen. Han mener også at jeg burde vise større bekymring for hvordan villaksen blir påvirket av veksten i oppdrettsnaeringen.
For å bevare villaksen, gjennomfører vi strenge reguleringer i fisket. Vi bruker også store ressurser på å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris og på kalking i forsurede vassdrag. I forrige uke var jeg med på å friskmelde både Laerdalselva og Vefsna etter at vi har klart å utrydde lakseparasitten i disse elvene.
For å ta vare på laksen i Tanavassdraget har vi inngått en ny avtale med Finland som vil redusere fiskepresset med 1/3. Slik kan vi etter hvert gjenoppbygge de svakeste laksebestandene til forsvarlige nivåer.
I år har Vitenskapelig råd for lakseforvaltning klassifisert 148 av de 465 laksebestandene i Norge etter Kvalitetsnorm for villaks. Klassifiseringen viste at 80 prosent av de klassifiserte bestandene ikke nådde kvalitetsnormens mål om minst god kvalitet. Jeg har tidligere varslet at vi vil lage en plan for hvordan slike laksebestander skal kunne oppnå kvalitetsnormens mål. Vi er i nå gang med en tiltaksplan for vill laksefisk.
I 2018 vil jeg også følge opp evalueringen av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Dette er en ordning som gir laksen en saerlig beskyttelse i utvalgte vassdrag og fjordområder. Evalueringen vil foreligge nå ved årsskiftet. Dersom det viser seg at ordningen ikke har gitt tilstrekkelig beskyttelse av villaksen, vil regjeringen vurdere behovet for å styrke beskyttelsen.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning peker på lakselus og rømt oppdrettsfisk som de største truslene mot laksebestandene i dag. Tiltak og virkemidler mot lakselus og rømt oppdrettsfisk er fiskeriministerens ansvarsområde. Vi har tett dialog om disse utfordringene.