Mobbing – den nye politiske kulturen i Ap?
Altaposten konstaterte i september 2016 at den nåvaerende ledelsen i Alta Arbeiderparti har problemer med den gamle partikulturen. Det er en observasjon jeg er helt enig i.
Men hva er egentlig den gamle partikulturen? Svaret er relativt enkelt. Den gamle partikulturen besto av Arbeiderpartiets ideologi med demokratisk sosialisme. Og hva er det? Jo, at alle mennesker har samme verdi, der alle har like muligheter til utdannelse, arbeid og utvikling. Og det handler også om kameratskap.
Men hva er den nye politiske kulturen? Jo, at alle skal stemme som partilederen i alle sammenhenger og at alle skal gjøre det som behager partilederen. Hvis ikke bli du mobbet og fullstappet av løgner. Og dette har Altaposten vaert budbringer for, uten at den som mobbes har fått samme spalteplass.
Må jo også nevne at det vitner om dårlig partikultur når sentrale arbeiderpartimedlemmer skriver åpne brev i forsøk på å sette partikolleger på plass. Slikt tar man ikke i det åpne rom, tvert i mot.
Min tillit til lederen i Alta Arbeiderparti og til lederen i Finnmark Arbeiderparti har vaert, og er så dårlig, at jeg ikke har sett det likt å snakke med disse uten at det er vitner til stede. Og i tilfellet der jeg hadde samtaler med lederen i Finnmark Arbeiderparti, Ingalill Olsen, så var også ordføreren i Alta til stede. Mitt tema var måten hun hadde behandlet Alta Arbeiderparti på ved å angripe lokalpartiet gjennom Finnmark Dagblad. Jeg fortalte da at dette var svaert uheldig, og at dersom det ikke ble rettet opp i, så ville hun oppleve opp mot 1000 stryk ved stortingsvalget. Nå ble det «bare» 625 stryk. Dette fordi partiet i Alta ble halvert og oppnådde etterkrigstidens dårligste resultat med kun tillit fra 16% av velgerne. Etter dette møtet ble jeg beskyldt for å ha truet Ingalill Olsen. Det stemmer ikke, jeg forsøkte imidlertid å advare henne om hvilken situasjon partiet ville havne i dersom hennes forhold til Alta ikke ble rettet opp. Det har jeg vitner på.
Undertegnede hadde også vitne til stede under en samtale med leder av Alta Arbeiderparti, Steinar Karlstrøm, i fjor høst. I møtet nektet Karlstrøm å ta avstand fra mobbingen som nestlederen i styret i Alta Arbeiderparti hadde fremsatt i Altaposten, der han påstod at undertegnede prøvde å styre partiet fra Spania. Det som imidlertid ikke falt i god jord hos Steinar Karlstrøm, var at jeg ønsket en annen person enn han som listekandidat fra Alta. Noe jeg også hadde gitt uttrykk for. Som medlem i Alta Arbeiderparti har jeg en demokratisk rett til å fremme mitt syn – dette selv om jeg har passert 80 år. Det bør alle forstå, spesielt lederen i Alta Arbeiderparti. Men så lenge Karlstrøm, som leder i Alta Arbeiderparti, ikke tar avstand fra det nestlederen fremsetter offentlig, så vil jeg påstå at dette var gjort etter ordre fra lederen.
Nå er det også slik at et valgresultat er en eksamen for partilederne. Her fikk ledere i Alta Arbeiderparti 1195 stryk og kom seg ikke inn på Stortinget. Hvor mange stryk han ville ha fått dersom valgresultatet i Alta hadde vaert normalt på 30-35% kan man selvsagt bare spekulere i. Uansett må dette få betegnelsen meget dårlig. Og her har lederne et saerlig ansvar. I dette tilfelle både i Alta Arbeiderparti og i Finnmark Arbeiderparti. Årets resultat kan ikke få annet enn karakteren IKKE BESTÅTT.
Jeg ser imidlertid lyst på fremtiden for Alta Arbeiderparti – med en stor og talefør gruppe Aufere. Stå på – og følg ideologien. Det vil vaere med på å skape tillit og løfte partiet igjen.