Står samlet bak hallkravet
Med bred støtte fra flere idretter ber Elvebakken bygdelag politikerne finne en annen løsning enn rådmannen.
Rådmannen fant ikke plass til ny idrettshall i sitt forslag til 2018-budsjett, men Elvebakken bygdelag har en massiv støtte i ryggen når de nå ber politikerne ta ansvar både når det gjelder byggestart og valg av beliggenhet. På kort varsel stilte representanter fra store deler av byens idrettsmiljø opp for å vise sin støtte til Elvebakken bygdelags planer om to haller ved skolen.
– Vi er fornøyd med at vi har solid støtte fra idretten i at vårt prosjekt er det beste. Så nå håper vi politikerne kan si seg enige og holde ord om at det skal komme penger på 2018-budsjettet, sier bygdelagsleder Jan Eilif Wisløff.
Han viser til at det er satt av 35 millioner kroner i kommunens økonomiplan til bygging av en ny hall i Alta. Rådmann Bjørn Atle Hansen signaliserte gjennom Altaposten allerede i august at han i sitt forslag til 2018-budsjett trolig måtte avslå bygdelagets søknad. Han fikk forståelse fra lederen av økonomiutvalget, Ole Steinar Østlyngen (Ap), som ikke turte å si ja til noe før de har kontroll på kommuneøkonomien.
– Dette handler om satsing på folkehelse. En basishall vil vaere tilgjengelig for alle som ønsker og behøver basistrening, noe kommunen vil tjene på på sikt, svarer Wisløff i dag.
Mindre bilkjøring
Bak bygdelaget står også Kronstad vel. Leder Rune Thomassen mener det er mange årsaker til at alternativet på Elvebakken må foretrekkes foran BULS ønske om en hall nummer to i Bossekop.
– Med de hallplasseringene vi har i dag må stort sett alle ungene fra østkanten kjøres til trening. Får vi en ny hall på Elvebakken vil mange flere kunne gå eller sykle til trening. Det bør vaere et vktig poeng i plasseringsdebatten og vi stiller oss samtidig bak kravet om at det må skje noe raskt, sier Thomassen.
62 millioner
Prisen for en flerbrukshall, en basishall og et treetasjers servicebygg er på 62 millioner kroner, men spillemidler og andre tilskuddsordninger kan nesten halvere kostnaden, ifølge Wisløff.
– En ting er at Elvebakken skole, som har en veldig liten gymsal, får bedre fasiliteter til kroppsøving og samtidig lokaler til større arrangementer de ikke har plass til i dag. Men i tillegg til en sårt tiltrengt håndballflate ønsker vi å bygge en basishall hvor turnforeningen kan ha sine apparater stående. På toppen av det vil det bli flere timer til andre hallidretter når turnforeningen kan flytte ut av andre haller.
Da Finnmarkshallen ble utvidet ble det laget festeanordninger for turnutstyr (som eneste hall i Alta), men utstyret står mest på lager. I dag bruker 12 voksne en hel time på opp- og nedrigging i forbindelse med trening. Turnforeningen har ifølge lederen aldri hatt så dårlige forhold som nå. Noe av årsaken er at de ikke lengre har tilgjengelig lokale i Parksentret der de i et par år fikk låne et tomt butikklokale. Med sine 625 medlemmer har foreningen ventelister til tross for at de åpnet for 90 ekstra plasser i år.
Ifølge leder Henriette Bismo Eilertsen har turnerne fått ni timer i Finnmarkshallen, men tre av disse går til rigging.
– Vi har utstyr for 1,6 millioner stående i Finnmarkshallen og dette brukes seks timer i uka, sier hun.
Tre alternativer
– At prosjektet realiseres er det absolutt viktigste, så vi kan gjerne gå i dialog om en annen fordelingsnøkkel dersom politikerne ønsker det. Men vi kan ikke se at det finnes noen bedre eller billigere løsninger for kommunen enn det vi har jobbet fram, avslutter Wisløff.
I søknaden til kommunen har bygdelaget signalisert tre mulige finansieringsløsninger: Årlig driftstilskudd på 4,77 millioner kroner. Seks millioner i forskudd, årlig driftstilskudd på 1,5 millioner og kommunalt driftsansvar. Alta kommune overtar hele planen, bygger selv og står for både eierskap og drift.