– Lys fremtid
I samtaler med nye kunder i Italia
Det er hektisk aktivitet i steinbruddet til selskapet MQ Granite i Gaskkabeaivári rundt 30 kilometer nord for Kautokeino, på østsida av elva. Kvartsitten blir markedsført med navnene Verde Lapponia, Lappia Green eller Atlantis.
Store dimensjoner
Selv om bare tre mann er på jobb den dagen avisa svinger innom steinbruddet, er det normalt fem ansatte som tar ut stein i grønnsteinsbruddet. Mázekvartsitt blir til ved bruk av såkalt diamantlinesaging og hydraulisk bryting og kiling, som splitter fjellet til store blokker som så sages til mindre biter.
Sten Himberg fra Larvik styrer produksjonen og han forklarer at steinen tas ut i såkalte «slabs».
– Det betyr at vi sager blokker i to meters tykkelse, sju til åtte meters høyde og 10 til 20 meters lengde. Det er en relativt høy skrotprosent, men den steinen som ikke kan brukes til blokker for eksport, den blir lagret i deponi og noe blir knust til pukk, sier han.
– De platene vi eksporterer til Tyskland blir til gravstøtter og kommer stort sett ferdige tilbake. Det er spesialister i Tyskland som har knekket koden ved å hogge gravstøtter av kvartsitten, som er utfordrende på grunn av de noe bløtere partiene i steinen med mørkegrønt glimmer, forteller Himberg.
Han sier videre at leveransen i fjor til bankbygget i Brussel blir brukt som tilsats i betongsøyler som skal pryde bygget når det står ferdig.
Kunden som kjøpte de 3.500 tonnene med stein, var det belgiske selskapet Inter Mineals NV.
– De lot seg imponere over hvor flott denne steinen er og vi håper jo at bankbygget vil vaere et visningsvindu for vårt produkt. Da kan det bidra til å bringe oss inn i et marked for tilslagsmateriale til betong av grønnsteinen som vi knuser, fortalte styreleder for MQ Granite, Jan Ole Parken.
Tåler ikke feil
Forekomsten av Mázekvartsitt strekker seg
over et svaert langt og bredt område. Sten Himberg antyder at den forekomsten som MQ Granite drifter på nå gir grunnlag for drift i mange generasjoner. Steinen som brytes er helt spesiell i verdenssammenheng. Selskapet reklamerer med at «Den vakre smaragdgrønne fargen», skyldes at steinen inneholder mye av et sjeldent glimmermineral, fuchsite, som sammen med hvit kvarts og feltspat danner et vakkert bølget mønster.
Kombinasjonen av mineraler gjør også at steinen blir sterk og motstandsdyktig og kan brukes til alt.
– Når det er sagt, det tåles ikke mye feil i steinen. Når vi tar ut blokker så skal det helst vaere grønn og hvit farge, og minst mulig av det som er rosa og rødt. Og skrotprosenten er høy for det må vaere topp kvalitet som blir til blokker, sir Himberg. Han jobber hver annen eller hver tredje uke for MQ Granite gjennom sommeren.
Trives på fjellet
– Hjemme i Larvik forsøker jeg å få til et steinbrudd med larvikitt, men dette har vi så langt ikke fått direktoratet for mineralutvikling til å godkjenne, så der må vi helt til departementet, forteller han.
Frem til de planene blir realiserbare trives han i Naranas.
– Det meste av steinen vi tar ut her er på bestilling og går til eksport, sier Himberg. Han sier sommeren i år har vaert utrolig fin.
– Vi har vaert heldig med sommeren. I tilleg er det veldig hyggelige folk fra Kautokeino som jobber her og i sommer har det nesten ikke vaert insekter. Nå er det alltid god lufting på toppen, så vi har ikke merket mye uansett, sier Himberg.
Gode utsikter
Styreleder for MQ Granite, Jan Ole Parken, ser en lys fremtid for grønnsteinen.
– Om kort tid reiser vi til den store steinmessa i Verona i Italia, der skal vi ha møter og samtaler med nye kunder. Markedet for Mázekvartsitten er slik at den aller beste kvaliteten selger seg selv. Og der har vi en bra kundegruppe. Det er høsten som er den mest aktive salgssesongen, mens vi produserer vår og sommer. Kundene våre handler nå mer og mer av ulike typer produkter og det som ikke går ut som blokk, med slette kanter, det selger som det vi kaller for «tonnestein» og der er det også et betydelig marked for dem som vil ha naturlig ytterkanter og hvor bare deler av steinen er sagd. Vi ser at et såkalte hagesteinsmarkedet i Europa blir bare større og større og det samme på monolitter og bautasteiner, sier Parken.
Den forholdsvis nybygde brua over elva gir mulighet for enkel transport av stein ut fra vidda. Brobygginga var i sin tid en heller omstridt affaere, men kommunestyret i Kautokeino vedtok låneopptak for å finansiere bygginga. Nedbetaling av lånet skjer ved at steinen som tas ut gir en slags tonnasjeavgift til kommunekassa.