En stor skole trenger ikke hjelpe Alta
Pedagog Helge Christian Pedersen mener en helhetlig strategi er viktigere enn størrelsen på skolen.
Helge Christian Pedersen er førsteamanuensis ved laererutdanningen og pedagogikk ved Campus Alta, og var inne som fagekspert under skoledebatten på Alta bibliotek tirsdag kveld. Der mente rådmann Bjørn Atle Hansen at større skoleenheter var det beste for Alta, og begrunnet dette også i katastrofetall hvor Alta ligger som nummer 399 på kommunebarometeret over skoleflinke barn.
– Det er vanskelig å si noe klart angående kvalitet i forhold til størrelsen på skolen, sa Pedersen, som dermed heller ikke kunne betrygge de sekstitalls frammøtte med at storskole, monsterskole som flere av politikerne kalte den, vil hjelpe Alta opp fra taperplassen på rådmannslista.
Kvalitet, hva er det?
For det første er de aller fleste undersøkelsene hentet fra USA, forklarte Pedersen, og sa at de få norske som fins, mangler relevans for forholdene i Alta.
– Dessuten er mange andre faktorer viktige, sa eksperten.
Ole David Østli fra Alta bibliotek var sidekick for debattleder Jarle Mjøen fra Altaposten, og spurte Pedersen hva som må til for å gjøre dårlige skoler bedre.
– Først må man finne ut hva man mener med kvalitet i skolen. Dårlig resultat på de nasjonale prøvene kan vaere en indikator på en dårlig skole, men kan også vaere indikator på at man ikke har lagt seg på et testregime, men måler andre ting.
Måle de rette ting
Med «andre ting» viste Pedersen til skolens samfunnsmandat, som er langt mer omfattende enn å score høyt på måltall for lesing og regning. Det handler om at ungene også skal bli gode samfunnsborgere, viste han til.
– Spørsmålet er om de nasjonale prøvene måler de rette tingene, ble det oppsummert.
Foruten å tenke gjennom begrepet «kvalitet i skolen,» var Pedersens beste råd for best mulig skole at kommunen har en helhetlig strategi, en strategi som også inkluderer laeringsmiljøet.
Bitter strid
Bakteppet for debatten - med bygdene og byområdenes småskoler og naerskoler på spill - er hvor vidt Altas desentraliserte skolestruktur bør viskes ut til fordel for mer sentrumsnaere, større enheter. Bildet kompliseres av en bitter lokaliseringsstrid, hvor enten Bossekop eller Komsa skole må legges ned. Mange vil heller pusse opp begge og drifte som før.
Altafolket er delt i saken, noe som under debatten ble synliggjort av nybyggerne SV og AP på den ene siden, og oppusserne Venstre og FRP på den andre. Det snodige er - tør vi tro rådmannen - veksten i elevtallene. Det blir nemlig ingen vekst, det blir faerre.
– Elevgrunnlaget går merkbart ned, en trend som vil vare til 2025. Dette er noe som skjer over alt, ikke bare her i Alta, sa Hansen, tydelig på at vi burde bygge nytt.
HVA SKJER MED SKOLEN VÅR? Det var spenning, men også bitterhet å spore blant publikum, mange av dem foreldre til barn ved Komsa og Bossekop.