Altaposten

– Er godt forberedt

Rentehopp ser ikke ut til å bekymre.

- Av Bjarne Krogstad og Martin Hovden bjarne@altaposten

Melding om renteøknin­g syv ganger de neste to årene bekymrer ikke.

NTB melder at Norges Bank kommer til å sette opp styringsre­nten hele sju ganger de neste to årene, og siterer Nordea Markets. Renten på et boliglån vil dermed ligge på rundt 4,25 prosent. 29-åringen Svein Cato Samuelsen Wian er fersk boligeier og en renteøknin­g er noe de forutså da de tok opp boliglån.

– Vi har alltid vaert klar for at det kan komme og er sånn sett forberedt. Rent økonomisk blir det selvfølgel­ig trangere, men når man får lånet tar man jo høyde for at slikt kan komme. – Har dere vurdert å binde renta?

– Det har vi, saerlig når det er snakk om en renteøknin­g og såpass mange hopp. Spørsmålet er jo om det lønner seg, men det er altså noe vi vurderer nå, sier han. Binde eller ikke? Banksjef Ulf Tore Isaksen i Sparebank 1 Nord-norge mener at det ikke er grunn til panikk, men folk bør sjekke hvor mye de kan tåle i en renteøknin­g. Med et utgangspun­kt i et avdragsfri­tt lån på 2.000.000 kroner og at Norges banks rente slår til i løpet av tre år, kan det allikevel merkes på øknomien.

– Da blir det cirka 2.900 kroner i måneden å betale, sier Isaksen. Men det er ikke så enkelt som at alle har avdragsfri­e lån, men heller et anuitetslå­n.

– Det betyr at man betaler mye renter og lite avdrag i starten, og motsatt på slutten. Har man da et lån på 2.000.000 kroner blir det cirka 1.800 mer å betale i måneden dersom Norges bank sine renteprogn­oser slår til og går opp 1,75. Det store spørsmålet er derfor om man skal binde renta eller ikke. Her mener banksjefen at man må gå etter hva økonomien tilsier at man rår over. – Gjør en stresstest på en lånekalkul­ator. Slå inn lånet ditt, løpetiden og test at renten øker med to, tre og fire prosent. Hva betyr det for deg som forbruker i måneden. Hvis du da finner ut at dette er noe du ikke vil vaere med på, så bør du binde renta. Folk har kontroll Altaposten har spurt flere om hva de tenker rundt en renteøknin­g og hvordan dette påvirker deres økonomi. I 1988 hadde et boliglån i Norge rundt 16–17 prosent i rente. Om vi kommer til å se et slikt rentenivå igjen er det vanskelig å si noe om, men det skader ikke å ta høyde for det, som Per Jørstad har gjort. – Renteøknin­g tenker man jo på. På forhånd har jeg regnet ut at 15 prosent skal jeg kunne klare, men så har jeg heller ikke et stort lån. Derfor har jeg heller ikke tatt stilling til om jeg skal binde eller ikke, sier han. Heidi Størkersen på sin side kommer til å binde renta. – For oss som er litt opp i åra har ikke boliglånsr­enten like mye å si som for de unge, men jeg kommer til å binde den for å vaere på den sikre siden, sier hun.

 ??  ??
 ??  ?? HUSEIER: Svein Cato Samuelsen Wian. (Foto: Martin Hovden)
HUSEIER: Svein Cato Samuelsen Wian. (Foto: Martin Hovden)
 ??  ?? BER FOLK FØLGE MED: Banksjef Ulf Tore Isaksen i Sparebank 1 Nord-norge ber de med lån om å regne på hvor mye de kan tåle i en renteøknin­g, eventuelt binde renta for sikkerhets skyld. (Foto: Martin Hovden)
BER FOLK FØLGE MED: Banksjef Ulf Tore Isaksen i Sparebank 1 Nord-norge ber de med lån om å regne på hvor mye de kan tåle i en renteøknin­g, eventuelt binde renta for sikkerhets skyld. (Foto: Martin Hovden)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway