Etterlyser hårete mål
Bård Flovik mener Alta IF har potensial som ikke utnyttes.
Den tidligere Tromsø-treneren overtok som sjef for Alta IFS fotballherrer da Rune Repvik ga seg etter fjorårssesongen. Det viste seg å vaere et godt trekk av klubbledelsen. Sportslig sett har Alta IF gjort det meget bra under Bård Floviks ledelse. Etter 20 serierunder er laget nummer tre - kun fire poeng bak serieleder Fredrikstad.
– Ressurssterkt samfunn
Men Flovik er ikke utelukkende opptatt av det som skjer på fotballbanen. Etter drøyt åtte måneder i Nordlysbyen har han gjort seg noen tanker om klubben og Alta-samfunnet generelt, og han mener at det er fullt mulig å øke ambisjonsnivået flere hakk.
– Det er veldig mye som er interessant med Alta, ikke bare fotballen. Jeg har observert litt av kulturen her i byen siden jeg kom hit. Det er mye som er bra, og noe som er mindre bra. Det som imponerer meg mest er hvor ressurssterkt Alta-samfunnet er. Her er det virkelig mulig å få ting gjort, fastslår Bård Flovik, som har mange ideer om hvordan klubben han nå er hovedtrener i kan utnytte potensialet i større grad.
– Jeg synes vi må tørre å vaere litt råere, mer ambisiøse og strekke oss lenger. Det holder ikke bare å ha lyst til å lykkes og la det vaere med det. Hvis klubben gjør de riktige tingene er det fullt mulig å ta nye steg for klubben og styrke merkevaren «Finnmarks stolthet». Jeg mener at Alta IF kan kjempe om en eliteserieplass i løpet av tre til fem år, og det er ikke noen urealistisk målsetting i mine øyne. Tromsdalen har klart det, og jeg ser ingen grunn til at vi skal vaere dårligere enn TUIL. Det er ambisjoner som dette jeg savner, sier Flovik til A-sporten.
Trenger et skikkelig anlegg
For ordens skyld, Tromsdalen er for øyeblikket på syvendeplass i Obos-ligaen og kjemper om en kvalikplass. De to beste rykker opp, mens lagene fra fjerde- til sjetteplass møtes til opprykkskvalifisering etter at serien er ferdigspilt. Et av disse lagene kan ta steget opp i Eliteserien neste sesong.
Bård Flovik trekker frem tre punkter som han mener Alta IF må få på plass for å kunne konkurrere på et høyere nivå enn 2. divisjon. Det første er anleggsutvikling.
– Dette er nok det aller viktigste. Alta IF er nødt til å få på plass et eget anlegg som gir klubben identitet og stolthet. Det vil bety enormt mye for entusiasmen i byen, ikke minst blant spillere, publikum og samarbeidspartnere. Jeg vet at det jobbes tungt med å få dette på plass nede på Aronnes. Dette vil vaere et kjempeløft for Alta IF og klubbens medlemmer. Punkt nummer to er hårete mål. – Dette har jeg allerede sagt en del om. Vi må ha lyst til å utvikle oss videre og gjøre det bedre, og det holder ikke bare å prate om det. Det må gjennomføres. Jeg ønsker meg konkrete, ambisiøse planer på bordet som skaper entusiasme både innad i klubben, hos lokalbefolkningen og i naeringslivet. Det er mange talenter i Alta, og ressursene er der. Jeg kan ikke bare sitte rolig å se på at vi ikke utnytter de mulighetene.
Ønsker seg toppidrettsgymnas
Det siste punktet på Floviks liste er talentutvikling. Han mener de beste unge fotballspillerne i Nordlysbyen trenger en mye bedre utviklingsarena enn de har i dag.
– Mine erfaringer med Alta videregående skole har vaert alt annet enn gode. Jeg vil faktisk gå så langt å si at det er en fordel at fotballspillerne ikke tar toppidrett i Alta. Det øker i hvert fall ikke sannsynligheten for å bli god. De er mye i aktivitet, men det betyr veldig lite. Den ene dagen kjører de tester, og så skal de plutselig ut på tur. Det henger ikke sammen med det som kreves for å bli en god fotballspiller. Jeg er svaert kritisk til opplegget som skolen har for talentene.
– Jeg mener at man bør se på muligheten for å få til en lignende modell som Tromsø IL nyter godt av. Toppidrettsgymnaset i Ishavsbyen sørger for en optimal hverdag for elevene der utdanning og trening går hånd i hånd. Det holder ikke å vaere ung og lovende. Det er nødt til å vaere et helhetlig apparat som tar vare på talentene, da gjerne i tett samarbeid med klubbene slik at man i større grad kan påvirke treningsarbeidet. Det har vi ikke i Alta, kommenterer han.
– Jeg har sett effekten av det gode talentarbeidet i Tromsø. Det må legges skikkelig til rette for de beste utøverne i aldersgruppa 16-20 år, og da tenker jeg ikke bare på de største fotballtalentene. Også de beste innen langrenn, svømming og håndball, for å nevne noen idretter, bør ha en slik mulighet. Et av TILS største unge talenter nå for tiden er 18-åringen Marcus Pedersen fra Hammerfest. Flovik synes at det er synd at de aller beste må ut av fylket for å kombinere toppidrett og skolegang.
– Med et toppidrettsgymnas ville Alta IF hatt en fair sjanse til å sikre seg de største talentene i Finnmark. Det er veien å gå hvis man skal ta et steg videre. Vi har ikke økonomi til å hente etablerte toppspillere, og det er jo heller ikke det vi ønsker å gjøre. Vi vil ha et flaggskip i Finnmark som i all hovedsak består av lokale gutter, og skal de bli gode nok til å spille på et høyere nivå er vi nødt til å vaere rå på talentutvikling.
Har tro på Alta
Han bruker talentfulle Marco Mauno Johannessen som eksempel på at man trenger en Ntg-modell i Alta.
– Marco er en veldig lovende spiller som kan nå langt, men jeg føler ikke at han får den støtten og hjelpen han trenger fra Alta videregående skole akkurat nå. Jeg har aldri hatt noen dialog med skolen om treningsopplegg eller andre ting. Det synes jeg er rart. Nåløyet for å nå toppen i denne idretten er utrolig trangt, og det blir ekstra vanskelig dersom forutsetningene ikke er optimale. Jeg synes vi må anstrenge oss mer og legge bedre til rett for at en spiller som Marco skal få mest mulig ut av skoledagen. Det hjelper ikke å trene hvis man trener feil, fastslår Flovik, som håper at disse tankene kan få altavaeringene til å gjøre seg opp en mening om hvordan de ønsker at Alta og Alta IF skal fremstå i årene som kommer.
– Jeg har veldig tro på at det er mulig å gjøre store ting her hvis vi bestemmer oss for det. Vi må stå sammen, involvere de rette personene og skape entusiasme. La oss komme i gang med det umiddelbart, smiler Bård Flovik.