– Fornorskning ga faerre fattige
Odd Mathis Haetta med brannfakkel.
Forskeren, forfatteren og den tidligere førsteamanuensisen Odd Mathis Haetta mener samenes livsvilkår ville vaert dårlig uten fornorskningen. Eksempelvis ville fattigdom og alkoholisme vaert et langt større problem, hevder han.
– Look to Russia, sier Haetta, og viser til samer, som han mener lever under svaert dårlige kår fordi de ikke har tatt del i den russiske sosial- og velstandsutviklingen.
Har stått stille
– Det har vaert svaert liten grad av russifisering blant samer og andre nordlige urfolk i Russland, og der ser vi at deres levestandard har stått helt stille. Levealderen er lav, de har mye tuberkulose, analfabetisme, fattigdom og alkoholisme, forklarer Haetta, som mener sammenligningen er reell.
– Vi har Russland å sammenligne oss med, men det er så langt ingen som har vaert interessert i å forske på dette, sier den frittalende samfunnsdebattanten.
Brutal fornorskning
Fornorskningen av samer i Norge tok til på midten av 1800-tallet og varte helt frem til 1960. Den var hard og brutal. Målet var å gjøre samer om til «gode nordmenn», først og fremst ved å ta fra dem deres eget språk, deres kultur og levemåte. Haetta mener ikke på noen måte at fornorskningen kan forsvares og mener at både ideologien bak, samt måten det ble utført på, var helt gal.
– Det var ganske primitive metoder, slår han fast.
Likevel mener han det er på sin plass å ta med denne dimensjonen. Uten at samene hadde laert seg norsk og dermed fått seg utdannelse og rettigheter på linje med norske borgere, så ville de ikke ha tatt del i den norske velstands- og velferdsutviklingen.
– Nei, det er som sagt bare å se til Russland, sier Haetta.
– Kunne ikke samene ha bygd opp samiske utdanningsinstitusjoner, uten å ha blitt fornorsket?
– Nei, og de hadde heller ikke behov for utdanning med sitt levesett. Det er litt som det lenge har vaert i Finnmark forøvrig, hvor man har kunnet få seg jobb rett etter ungdomsskolen. Men i dag er det ikke slik. I dag må du ha utdannelse, uansett hva du ska gjøre. Har du ikke utdannelse, er du naermest uten rettigheter, mener Haetta. – På hvilken måte kunne det samiske folk fått utdannelse, om de ønsket det, uten å ty til fornorskning?
– Identitet er veldig sterkt knyttet til språk og det er i skole -og språkpolitikken man kunne ført en mildere linje. Jeg tror ikke man på naerings- og velferdspolitikken kunne gjort så mye. Norge er et demokrati og folk kan velge sin livsstil, sier Haetta.
Ble vinnerne
Han minner også om at velstanden lenge var lav i hele Nord-norge, men at det ble de som kunne norsk som ble vinnerne da sosial- og velferdstiltakene begynte å komme nordover.
– Da var det de som kunne kommunisere, og som kunne komme til et offentlig kontor og snakke for seg, som fikk hjelp og midler, sier han – og legger til at man ikke skal lenger tilbake i tid enn til 1960- og 70-tallet for å se at samer hadde lite å stille opp med mot myndighetspersoner og det offentlige byråkrati.
Fikk ikke erstatning
Han nevner et selvopplevd eksempel fra 1974, da det ifølge Haetta regnet flere ganger mer enn normalt i juli og august, og hvor faren, som var gårdbruker i Kautokeino, fikk ødelagt mye av avlingene.
– Jeg hjalp min far med å søke erstatning for avlingene, men det kom avslag med begrunnelse om at det skulle vaere 30-40 prosent tap av avlingene, før slikt ble gitt. Så slik var det. Likeledes var det da veien ble bygd mot Finland. Da var det dyrket på begge sider, og veien gikk flere hundre meter tvers igjennom min fars jorder. Faren min måtte da skrive under på at han aldri skulle kreve erstatning, sier Haetta.
Under forskningsdagene ved Norges arktiske universitet campus Alta, var Haetta paneldeltaker under et seminar der Mari Boine var hedersgjest. Her streifet Haetta såvidt innom situasjonen til samene i Russland. Temaene gikk ellers på utdanning, språk, sjamanisme, fornorskning og sannhetskommisjonen.