De eldres partyfikser
Bjørn Bjerke får fram smilet blant de eldre.
– Det er helt vanvittig gøy å se hvor populaert dette er.
Byens eldre er vant til å hive seg rundt i ei faderlig fart når det annonseres til festlig lag ved Vertshuset eldresenter. Som et adrenalinfylt hundremetersfelt på startblokka sprinter de til idet plakatene klistres opp på Coopen. Jungeltelegrafen gjør Telenors 4G-nett til skamme, og pensjonerte tomler knaster inn meldinger som hagl til arrangementskomiteen.
De som er raske nok får vaere med på fest, er du for sein må du vente til neste gang.
– Tre timer etter at jeg hengte opp plakatene på samvirkelaget, altså Coop, i Bossekop, på Elvebakken og Kronstad, i Dalen og i Rafsbotn, så hadde femti stykk meldt seg på. Femti! Slå den. Ha!
Måtte snu i døra
Ordene tilhører Bjørn Bjerke. Energibomba på to-og-åtti som har tatt på seg hovedansvaret for å arrangere festene til byens eldre.
Til sammen rundt 120 stykker har denne fredagen blitt presset inn i festlokalet, spisesalen på Vertshuset. Et 20-talls håpefulle måtte snu i døra.
– Vi var jo fullbooket to dager etter at vi sendte ut invitasjonene, men det kom ikke helt klart fram i notisen i Altaposten. Det kom mange som ikke hadde meldt seg på. Selv om vi presset inn flere, så måtte dessverre noen dra hjem igjen, sier Bjerke.
Artig
Men om han og med-arrangørene måtte skuffe noen, var det desto flere som var godt fornøyde som vi snakket med utover kvelden. Maten, til sammen omkring 60 liter tradisjonell lapskaus, sto til 20 i stil. Det innledende musikalske innslaget til Runar Terje Foslund (han Rune, som Bjerke konsekvent kaller han) høstet latter, allsang og trampeklapp. Alta trekkspillklubb med Astrid Lilleeng på vokal fylte dansegulvet. Og det eksotiske innslaget der Ingunn Lyngstad hadde framvisning i magedans ble fulgt med stor interesse fra minst halvparten av de fremmøtte.
Arbeid etter innfallsmetoden står tilsynelatende høyt i kurs hos Bjerke. Magedansingen ble nemlig spontant skjøvet 25 minutter fram i programmet, med resultat at lokalavisa dessverre gikk glipp av hele showet.
– Gikk dere glipp av det ja? Huff, det var jo ikke så bra. Men men, jaja, det går vel bra det og, sier han og lar ansiktet flyte over med det karakteristiske, avvaepnende smilet sitt.
Magedanserinnen selv er full av ros om de eldre, selv om tilbakemeldingen var både og:
– Det var litt blanda tilbakemeldinger, men de aller aller fleste så veldig fornøyde ut. Og så er det jo ekstra artig å se de som blir veldig veldig ivrige og glade, sier Lyngstad. – Dette er eksotisk for mange? – Ja, og mange ser nok gleden og dansen i musikken. Det er ekstra artig for meg å se at så mange koste seg, sier Lyngstad, og lover å ta turen tilbake om en ny bestilling kommer.
Tilreisende gjester
Av de vi pratet med var det generelt få sure miner å spore fredagskvelden. Både frammøtte altavaeringer og gjestende pensjonister fra andre steder roste opplegget:
– Dette var ikke bare bra, det var skikkelig godt! Helt perfekt. Kan tenke meg det ligger mye arbeid bak dette. Det er første gangen jeg er her, så dette var veldig morsomt å oppleve, kommenterer Dagny Berglund, som vi traff i prat med Magnar Andreassen i sofakroken utenfor matsalen. Elsa Thomassen og saerboerparet Signe Nyheim og Kåre Mortensen hadde okkupert et hjørne av lokalet – også de var fulle av ros.
– De sendte ut innbydelser til andre foreninger, blant annet Langfjorden pensjonistforening hvor vi hører til. Vi ble med, og synes dette var en flott kveld, meldte de tre.
Fabelaktig jobb
Fremst, tett på musikken og med god utsikt til dansegulvet, befant ekteparet Bjørg og Cato Paulsen seg da lokalavisa kom forbi. De to er begge full av lovord om Bjørn, kona Elsa og hjelperne deres.
– Han gjør en fantastisk jobb, helt fabelaktig! Det er jo mye arbeid og heldigvis har han mange som hjelper seg. Men han gjør virkelig en god jobb, der han tar ansvaret og får dette til. Jeg tror han har ei veldig snill kone, som lar han jobbe så mye med dette, sier Bjørg. Cato er litt mer avmålt: – Jeg var med og startet dette, så jeg tør ikke si for mye, blunker han lurt.
Får ikke nei
Fru Bjerke gjennom 64 år, Elsa, er såvisst snill, og høster en lang rekke gode ord fra sin ektemann. Hun bidrar i høyeste grad når de frivillige tråkker til. Fredagskvelden er hun høyt og lavt, med servering, organisering og et smil på lur.
– Hun er til skikkelig stor hjelp når vi organiserer dette, det er jeg veldig takknemlig for. Det er jo det som er så flott, vi er mange
som går sammen og får dette til ilag. Han Rune (altså Runar, red. anm) og Annie må du nevne, Annie Johansen her på Vertshuset, hun er min høyre hånd i dette. Både Rune (Runar) og Annie gjør en suveren jobb. Og så må vi få lov til å takke naeringslivet som er så flinke til å bidra. Saerlig Grieg Seafood, ALI, Coop og Rema 1000, men også mange andre. Det er aldri nei når vi spør om hjelp!
– Og så er det mange som peker på deg, at du skal ha en takk for den jobben du gjør for Altas eldre?
– Nei, men du det bryr jeg meg ikke om, svarer han hastig. – Du setter vel pris på det?
– Jo, ja visst gjør jeg det! Ja visst setter jeg pris på det. Men jeg har det så godt inni meg når jeg ser at andre koser seg og har det bra.
– Du må ha det ganske bra akkurat nå?
– Ja, absolutt! Når andre har det godt, da har jeg det godt selv. Det gir meg energi til å holde på og fortsette å gjøre en innsats for andre.