Håndballskole i skuddet
Populaert tiltak i BUL.
Hadde hallen bare vaert stor nok ville enda flere vaert i Bul-hallen denne uken, sier Marlén Sønvisen Moe, som er ansvarlig for årets håndballskole. Og det gjør hun for aller første gang. Derfor har det vaert litt nerver involvert. – Det er litt som å hoppe etter Wirkola, men heldigvis har de gjort jobben godt før meg. Så dette arrangementet går litt av seg selv, sier hun, og snur seg for å ta en titt på de 60 barna som hopper, danser, bryter og spiller håndball rundt henne.
I år har BUL utvidet med ti, men fortsatt er det venteliste for å få vaere med.
Noe å gjøre i ferien
Marlén har ikke stått for arrangementet selv. Håndballspillere på både jente- og guttesiden har jobbet dugnad for å trene ungene. Og det har vaert laererikt, forteller Frøya Thomassen Olsen.
– Jeg har laert masse om hvordan jeg skal gjøre det på hoppskuddene, for det kunne jeg ikke så godt fra før. Nå kan jeg det mye bedre. Hun synes også det har vaert stas å ha eldre håndballspillere som trenere, saerlig fordi søskenbarnet Ulrikke Josefsen Rye var en av dem. Nå venter tre dager med høstferie for Frøya, noe hun ikke ser frem til.
– Det er kjedelig at håndballskolen er over for da har man ikke noe å gjøre, men også litt deilig å slappe av. Andrea Othelie Myrland har også hatt det topp på håndballskole, men innrømmer at det har vaert litt slitsomt.
– Jeg har vaert nødt å stå opp tidlig, så det har vaert litt tungt. Men mest gøy, fordi jeg har laert masse nytt. Hun ramser opp bedring både når det gjelder hoppskudd, hardere skudd og noen nye finter.
– Vi har vaert her seks timer hver dag så man blir veldig sliten, men det er gøy. Andrea forteller at resten av høstferien kan bli litt kjedelig.
– Jeg har ikke noe spesielt å gjøre. Så jeg blir nok for det meste hjemme og ser på telefonen eller noe.
Aktive barn
Håndballskole i høstferien har vaert arrangert av BUL i en årrekke. Målet er å aktivisere barna, slik at de ikke bare sitter inne. Den ferske arrangøren Marlén drar frem naeringslivet i Alta, som har bidratt med sponsormidler. Uten dem hadde ikke denne skolen vaert mulig, forteller hun.
– Hvorfor er dette arrangementet så viktig, mener du?
– Jeg tenker at det er viktig å få barna i aktivitet i høstferien, at de har noe å gå til og ikke blir sittende hjemme å se på tv. Så får de heller møte andre barn som liker å gjøre det samme, leke med ballen og ha det gøy. Totalt har det vaert 12 voksne involvert, inkludert to pensjonister som har laget maten. Og den har barna satt pris på, i hvert fall har syvåringen Eskil Johansen satt pris på den.
– Jeg har hatt det kjempefint her. Vi har lekt mange morsomme le-
ker og spilt kamper. Også har vi spist kjempegod mat, brødskive med ost på. Og i dag fikk vi boller.
– Hva er det du er best på i håndball?
– Jeg er flinkest til å vaere keeper, forsvar og score mål. Jeg har scoret masse mål under håndballskolen.
Slitsomt, men morsomt
Så, hvordan er det å vaere trenger for 60 viltre barn. Gøy, men utfordrende svarer Torbjørn Wallem Bøe, som for øyeblikket har en håndballspiller på nakken.
– Det har vaert morsomt, men litt slitsomt til tider når ungene skal herje. Absolutt koselig.
– Nå har du jo en på nakken, du er blitt godt kjent med barna?
– Ja, men det har gått mye utover kroppen. Dem er glad i å klatre og er veldig aktiv.
– Hvordan får du kontroll på så mange barn?
– Du gjør ikke det, ler Torbjørn og føyer til at man bare må prøve sitt beste.