Lag nytt anbud
Lederen i Finnmark legeforening slakter anbudet for båtambulansen i Loppa, Hasvik og Alta. – Det må rett og slett lages på nytt, mener Paul Olav Røsbø
Paul Olav Røsbø har gjennomgått anbudet på drift av ambulansebåttjenesten i Sørøysund- og Altafjord-bassenget, som ble lagt fram 27. september og «lukkes» allerede 30.oktober.
Kjenner forholdene
Røsbø er leder i Finnmark legeforening, men er også Loppa-lege og har inngående kjennskap til området som skal betjenes. I tillegg har han styrmannsutdanning og kompetanse på maritime forhold og utstyrsbehovet i de røffe forholdene som venter i dette farvannet. – Dette holder ikke mål. Hadde anbudet vaert laget for stabile forhold på Mjøsa hadde jeg skjønt det, men dette er ikke tilstrekkelig for Lopphavet. Anbudet må rett og slett lages på nytt, så får man ta den tiden som er nødvendig for å lage et trygt opplegg for de neste ti årene, sier Røsbø til Altaposten, vel vitende om at Loppa legeskyssbåter kan skjøtte oppgaven i påvente av et trygt anbud.
– Det får ta den tida det tar, men det som ligger på bordet er ikke akseptabelt, fastslår han.
Et anbud skulle allerede tre i kraft fra nyttår, men Loppa legeskyssbåter skal videreføre sitt oppdrag på overtid, helt fram 1. sepember neste år.
Tar et oppgjør
Finnmark legeforening har ifølge Røsbø studert anbudet nøye og sammenlignet det med forrige anbud for samme tjeneste fra 2008. Røsbø medgir at man uten maritim innsikt ikke uten videre vil finne de logiske bristene. I et notat tar han et oppgjør med påstandene om at det nye anbudsdokumentet skal gi et bedre tilbud.
Røsbø var kommuneoverlege i Loppa ved forrige anbudsrunde og bidro til at det opprinnelige anbudet måtte forkastes ved å dokumentere omfattende svikt i faktagrunnlaget. Den gang mente man at anbudet åpenbart var skreddersydd for Veolia Transport, ettersom det ble krevd at anbyder skulle vaere et rederi med personbefordring.
– Dårligere enn i 2008
Han engasjerte seg sterkt i flyambulansesaken, men konstaterer at båtambulansen blir mer stemoderlig behandlet. – Jeg mener at anbudet som foreligger nå for båtambulansen er betydelig dårligere håndverk enn det endelige anbudet som man gjennomførte i 2008, påpeker Røsbø, og stiller seg spørsmålet.
– Vi som går legevakt har i Loppa lurer nå på hva vi skal gjøre hvis vi i fremtiden trenger transport langs vei til og fra kai for oss selv og en pasient på Sandland klokken 03:30 om morningen? I praksis vil dette fort medføre økt bruk av helikopter og det redningstjenesten som må ta transportkostnadene og ikke Finnmarkssykehuset. Og hva om det ikke er flyvaer?
Ulovlig overdragelse?
– Virksomhetsoverdragelse har ikke vaert krav med tidligere anbud heller, men tidligere har det ved bytte av operatører for fly og båt ikke vaert aktuelt å IKKE ta det fartøysoperative mannskapet videre, nettopp for å hindre tap av kvalitet i tjenestene. I den juridiske vurderingen som Sykehusinnkjøp HF har gjort «tror man» at virksomhetsoverdragelse ikke vil vaere lovlig. Dette var også resultatet av vurderingen helseministeren fikk gjennomført. Slaget på dette punktet er i praksis tapt, hevder han.
– Enhver god jurist som gjør forsøker å oppfylle oppdragsgivers ønske i en juridisk uoverensstemmelsebest illustrert ved rettssaker hvor det stiller jurister på begge fronter, begge hevder naturligvis at de har loven på sin side.
Han mener det hele står og faller ved spørsmålsstillingen:
Vil det vaere lovstridig å ha virksomhetsoverdragelse? Svar: Ja
Er det mulig å gjennomføre virksomhetsoverdragelse for å ivareta lokal kunnskap? Svar: Ja
Uriktig begrepsbruk
«Tjenesten forutsetter at båtfører har erfaring fra navigering i fartsområde 4» heter det. – Kort forklart er «Fartsområde 4» et innaskjaers fart hvor man ikke krysser lenger åpne havstrekninger enn 25 nautiske mil. (46,3km). Med andre ord fartsområde 4 strekker seg langs hele norskekysten og forteller ikke noe annet enn avstand fra land og overhodet ikke noe om operasjonsområdet for båtambulansen i Loppa, Hasvik og Alta kommune. Anbudsteksten blir derfor ikke noe annet enn ufrivillig komisk når det videre beskrives: «Oppdragsgiver vil vurdere tilbyders plan for opplaering i fartsområdet. Detaljnivå og omfang av faktisk navigering i fartsområdet før innrullering i tjenesten vil vektlegges saerskilt»
– Tanken bak teksten er trolig et forsøk på å ivareta lokal kunnskap etter ordre fra helseministeren, men slik ordlyden foreligger medfører det at en båtfører med erfaring fra ytre Hardangerfjord fyller kravet i anbudet like godt som skipperne på MW Asheim, kontrer lederen i legeforeningen.
Åpner for ny lokalisering?
Røsbø mener åpnes for endring av stasjoneringssted uten hensyn til styrevedtak om å ikke endre stasjoneringssted: I anbudet står det: «Stasjoneringssted for båt er pr. tiden Øksfjord. Stasjoneringsstedet vil kunne endres etter oppdragsgivers behov» Av Finnmarkssykehusets protokoll fra styremøte nr. 3. 19.april 2018, Sak 24/2018 Ambulanseplan Finnmarkssykehuset HF 2019-2029 , ble det gjort følgende vedtak:
«Styret vedtar at båtambulansen skal vaere stasjonert i Øksfjord.»
Kan ha gammelt fartøy?
Anbudet legger opp at neste kontraktør skal stille med et gammelt fartøy, hevder Røsbø.
– Dagens fartøy er 24 år gammelt. Ved at det heller ikke settes noen øvre grense på alder kan man risikere at neste fartøy er fra 1986. Man vektlegger pris 50%, fartøyets utforming 35%, leveringssikkerhet 15%.
«Det forventes en kostnadsreduksjon basert på sammenlignbare anbudskonkurranser gjennomført i regionen» og videre «For å oppnå disse reduksjonene må man kutte kostnader en plass, og slikt grep kan vaere å gå inn med et eldre fartøy»
– Dette fjerner enhver tvil om at man ikke ønsker et moderne
Her er noen av ankepuntene fra Røsbø I notatet fra Røsbø har han en rekke motforestillinger.
fartøy bygget i tråd med dagens sikkerhetskrav. Vi snakker her om drift av ambulansebåt i en av de mest vaerutsatte operasjonsområdene for båtambulanse langs hele Norskekysten, og med de lengste transportavstander, skriver Røsbø.
Lavere krav
Det neste fartøyet har betydelig lavere krav til operasjonsegenskaper enn dagens fartøy, er tolkningen til Røsbø.
– I kravspesifikasjonene kreves det at fartøyet skal kunne gå fullastet i 25 knop i inntil 75cm bølgehøyde. Dette innebaerer at skroget skal tåle slag og påkjenning fra bølger inntil kraft på 1G. Dette er vel og bra på Mjøsa, ikke på Lopphavet. Hurtiggående båter som går i dette farvannet og forventes å operere i ganske dårlig vaer bør tåle minimum 3G. Det er svaert vanlig å vaere mer enn 75 cml bølgehøyde i Sørøysundbassenget og dagens fartøy har en rutine-hastighet på 27 knop. MW Asheim, tross sine 24 år holder farten ganske godt selv i betydelig dårligere vaer og større bølger, og forklares ved at skroget er dimensjonert for å tåle 6G. Ambulansebåten for Loppa, Hasvik og Alta er uten tvil den ambulanseressursen som er minst sårbar for uvaer i hele Finnmark. Det vil ikke vaere tilfellet ved for det neste fartøyet ut i fra de kravspesifikasjonene som foreligger, skriver han.
– Dårlig vedlikehold premieres
Røsbø mener man også trapper ned utstyrsmessig.
– Det finnes ikke noe regelverk som regulerer båtambulanser. De klassifiseres som passasjerfartøy. For passasjerfartøy er det kun krav om overlevelsesdrakt til det maritime mannskapet. Passasjerene må klare seg med bare redningsvester. På en ambulansebåt består passasjerene ut over helsepersonell av en eller flere syke mennesker som ikke er i stand til å ivareta seg selv. Dette tok man høyde for ved forrige anbudsrunde og krevde at operatør skulle stille med overlevelsesdrakt til pasienter, ambulansepersonell og lege. Dette gjenfinnes ikke i anbudet som foreligger.
Som sjømannslege og tidligere sjømann vet han at den største faktoren for å overleve et forlis i arktiske strøk er om man kommer seg tørr over i flåten.
– Videre fremkommer det at anbudet at vedlikehold ikke prioriteres. Det bes om at tilbydere skal fremlegge plan for vedlikehold i kontraktsperioden som er 8 +1+1 år, og spesifisere hvilket vedlikehold som vil kreve driftsstans: «Oppdragsgiver vil gi høyest score til tilbud med minst planlagt driftsstans som følge av vedlikehold»
– Mindre krav til utstyr
Det er reduserte krav til medisinsk utstyr enn dagens fartøy, hevder Røsbø. – Båtambulansen i Vest-finnmark kjører de sykeste pasientene, gjerne når selv redningshelikopteret må gi opp mot uvaeret. Hva som er
det faglige rasjonale bak å redusere det medisinske utstyret ombord er vanskelig å skjønne, og kan umulig representere en styrking av tjenestene, skriver han.
Lokal kompetanse
– Det ikke noen tegn til at man ønsker å ta vare på lokal kompetanse ved å bringe det maritime personellet videre i en ny tjeneste uavhengig av hvilken operatør som vinner anbudet. Denne lokalkunnskapen er helt avgjørende for å hindre tap av kvalitet i den videre tjenesten, fastslår Røsbø. Han oppsummerer: – Slik jeg vurderer det er det aktuelle anbudet for ambulansebåt i Vest-finnmark en markert kvalitetsreduksjon sammenlignet med tjenesten vi har i dag, langt mindre enn oppgradering som helseministeren har lovet oss. Anbudet er av en så dårlig kvalitet at det bør kanselleres og gjøres på nytt.