Sterk film om partisanene
Da filmskaper Hilde Korsaeth kom til Finnmark var hun helt blank på krigshistorien i nord.
– Jeg hadde verken hørt om brenninga av Finnmark, tvangsevakueringa eller om at det var russerne som befridde Øst-finnmark. At russerne ble sett på som venner, ikke fiender i Finnmark, det kom helt overraskende på meg. Jeg kom nordover med kaldkrigsretorikken i ryggmargen og fikk verdensbildet snudd på hodet, sier filmskaper og journalist, Hilde Korsaeth fra Trøndelag om sitt første møte med Finnmark på midten av 80-tallet.
Rundtur i Finnmark
Korsaeth er aktuell med filmen «Alt hva fedrene har kjempet», som handler om Karl-fredrik Figenschou fra Sør-varanger, som 70 år etter krigen bestemmer seg for å finne sannheten om faren, som var hemmelig sovjetisk etteretningsagent under 2. verdenskrig. Filmen vises i Hammerfest 21. oktober, dagen etterpå kommer den til Alta.
Aktuell tematikk
Ragnvald Figenschou fra Sør-varanger risikerte livet som agent – partisan – for den sovjetiske etterretningstjenesten under andre verdenskrig. Han overlevde krigen, men hans dramatiske valg skulle få uante konsekvenser i etterkrigstidas Norge. Hva lå bak Ragnvalds skjebnesvangre beslutninger? Og hvorfor ville han aldri fortelle noe til familien om det han hadde vaert med på?
– «Alt hva fedrene har kjempet» er en naer og personlig fortelling, som levendegjør et glemt kapittel i norsk krigs- og etterkrigshistorie. Samtidig berører temaet i filmen dagsaktuell politisk virkelighet, sier filmskaper Korsaeth og sikter til det spente forholdet mellom Russland og vesten i dag.
– Igjen er århundrelangt fredelig naboskap truet av kald krig og uforsonlig retorikk. Forholdet mellom Norge og Russland er kjøligere enn på mange tiår. Imens må folk i grenseområdet leve sine liv og tro og håpe at alt forblir fredelig. Det er mange nyanser ved denne grensa, både historiske og høyst levende, nyanser som aldri får plass i den svart-hvite fortellinga om internasjonal spenning og konflikt, sier Korsaeth.
Indremedisin
I helga hadde filmen norgespremiere i Oslo i en naer fullsatt Saga kino.
– Det var mange med tilknytning til Finnmark i salen, men og mange Oslo-publikummere. Jeg opplevde at folk ble berørt. Tilbakemeldingene er at dette er en ukjent historie for svaert mange, men samtidig er det en historie som mange kan kjenne seg igjen i. Mitt håp er at filmen kan fungere både som folkeopplysning og som indremedisin, sier Korsaeth, om filmen som haddetromsø-premiere sist søndag.
Kongens beklagelse
Partisanhistorien i Finnmark har vaert løftet frem tidligere. En rekke historikere, forfattere, filmskapere og journalister har bidratt til å kaste lys over rollen de norske partisanene spilte i kampen mot nazistene. Dette til tross. Mange av partisanene har gått i grava uten å få den anerkjennelsen mange mener at de fortjener. En som har bidratt til å gi partisanene oppreisning er kong Harald, som i 1992 gjestet partisanbygda Kiberg
i Øst-finnmark, med en uforbeholden unnskyldning i bagasjen. – Hvordan har det vaert å lage filmen?
– Det har vaert en lang prosess, med masse sterke følelser både for filmskaper og medvirkende. Det har vaert både givende og spennende, men og en tøff materie å bevege seg inn i. Jeg håper at resultatet vil berøre også dem som ser filmen, og så håper jeg at filmen kanskje kan bli en katalysator for å prate mer om opplevelser fra både krigen og den kalde krigen. Det er nok veldig mange familier som aldri har snakket om disse tingene, tror Korsaeth.
Hun stiller et stort spørsmålstegn ved at ikke krigs- og etterkrigshistoriene fra Finnmark er viet større plass i norske historiebøker, ei heller i skolepensumet.
– Så vidt jeg vet er dette en veldig liten grad av skolepensumet i dag, også i Nord-norge. Dette handler om å ta historien sin tilbake og om at den får sin plass i den nasjonale krigs- og etterkrigshistorien. Ved at man kjenner historien, kan man bedre forstå samtiden og forhåpentligvis gjøre bedre valg for fremtiden, sier Korsaeth, som håper historien hun forteller i filmen kan bidra til å fylle igjen noen av hullene i historiefortellingen.
– Hvorfor blir vi ikke ferdige med krigen?
Under turneen i Finnmark skal Korsaeth og hennes team innom Alta, Hammerfest, Honningsvåg,
Lakselv og så videre til Øst-finnmark. Filmen vises i kinosalene og etter visningen er det lagt opp til temasamtale. – Et av spørsmålene vi vil ta opp er hvorfor vi ikke blir ferdige med krigen i Nord-norge. Svaret på det henger kanskje sammen med de dramatiske hendelsene under selve krigen og de brutale konsekvensene krigen fikk for folk i Finnmark. At innsatsen til dem som hadde deltatt i motstandsarbeidet i nord også ble fortiet og ikke anerkjent av norske myndigheter, er også en del av svaret, likedan behandlingen de ble utsatt for i etterkrigstida, under den kalde krigen. Dette har skapt sår som knapt nok har grodd i dag, sier Korsaeth.