Ønsket samfunnsutvikling?
Tale- og trykkefriheten er kanskje de viktigste og mest verdsatte frihetene i landet vårt!
Dessverre misbruker mange denne friheten.
Lovverk for redaktøransvar, aerekrenkelse og krav til folkeskikk, dokumentasjon og anstendig språkbruk er endret. Det har åpnet for en utvikling som er i ferd med å raserer viktige og grunnleggende kulturverdier i landet vårt.
En politiker kan fritt tillegges meninger og beskrives som en rasistiskog innvandringsfiendtlig person med uakseptabelt menneskesyn og alle kan kalles homofob eller idiot med svekkede sjelsevner osv, uten å kunne forsvare seg mot de framsatte påstandene.
Media har mye større påvirkningskraft og politisk makt enn dagens folkevalgte politikere. Er det betryggende for framtidens demokratiske system? Er målet en mediestyrt ”bananrepublikk” der innbyggerne blir instruert om hva de skal mene og tro!
Avisene følger intensjonene og målsetningene til sine eiere. Det stilles i liten grad krav til dokumentert påstander og balansert faktainformasjon. Befolkningens tillit til medias troverdighet og samfunns - ballanserende funksjon er i ferd med å bli borte.
Hva tenker seriøse mediaaktører med tradisjonelle presseetiske holdninger om en slik utvikling?
Ungjenter betegnes som horer, madrasser, ”knullbar” eller stemples med andre respektløse og nedverdigende betegnelser. Er det slike kavalerer og framtidige ektemenn jentene ønsker. Skal vi akseptere et slikt kvinnesyn og menneskeforakt i et land hvor kvinner er sidestilt med menn. Dere jenter må benytte retten dere har til å si tydelig fra om hva dere mener om slik oppførsel.
Frihet fjerner ikke behovet for nødvendige grensesettinger dersom vi ikke ønsker et samfunn uten gjensidig respekt og folkeskikk. Det er betenkelig når ungdom syns at sangtekster som oppfordrer til kriminelle handlinger er god og akseptabel underholdning for ungdom med god utdannelse. Vi stammer kanskje fra apekattene men navnet tilsier at det er apekattene som aper etter oss. Nå virker det som om rollene er byttet!
Vi ønsker ikke en tertefin og kunstig form for oppførsel, men videreføring av normal folkeskikk og akseptabelt språkbruk i motsetning til det vi ofte ser i dagens kommentarfelter.