Et verdig punktum på en episk reise
Denne uka gjorde Tore Reginiussen (35) det klart at han avslutter sin aktive fotballkarriere etter denne sesongen. De siste fire månedene har forsvarsbautaen fra Alta tilbrakt i tyske St. Pauli, der han har spilt en viktig rolle i en kritisk snuoperasjon. Da Reginiussen kom til klubben lå laget rett over nedrykksstreken, og det var en reell fare for at kultlaget fra Hamburg måtte ta den saerdeles tunge veien ned i tysk tredjedivisjon. Men etter at den rutinerte forsvarsspilleren fra Raipas tok plass i troppen i januar har resultatene nesten utelukkende gått rette veien, og to runder før slutt er St. Pauli på en trygg syvendeplass i 2. Bundesliga.
Selv om Reginiussen ikke har spilt fra start i alle disse kampene er det ingen tvil om at hans bidrag har blitt verdsatt av klubbledelse, medspillere og supportere. Dessverre får han ikke muligheten til å ta et skikkelig farvel med St. Paulis entusiastiske hjemmepublikum, på samme måte som han ikke fikk den hyllesten han fortjente på Lerkendal da Rosenborg-karrieren var over i fjor. 35-åringen har gjennom sin oppofrende spillestil, vinnermentalitet, lederevner og sosiale engasjement alltid hatt et saerdeles godt forhold til supporterne. Da er det ekstra tungt å se opp på tomme tribuner når man takker for kampen og forlater banen for siste gang. Men Reginiussen kan i hvert fall gjøre det med hevet hode, med visshet om at han har vunnet fansens hjerter en siste gang før han gir seg. Det er et verdig punktum på en episk reise.
Som alle vet startet denne reisen i Alta, der Reginiussen la grunnlaget for sin fantastiske fotballkarriere. Og før han signerte sin første proffkontrakt med eliteserielaget Tromsø, sørget han for å gi Alta-publikummet en uforglemmelig fotballopplevelse da han sendte nettopp TIL ut av cupen med et velplassert hodestøt i siste minutt av andre ekstraomgang. Foran 750 tilskuere på Alta idrettspark bidro Reginiussen til en av Alta IFS største triumfer i klubbens historie, og tilfeldighetene skulle ha det til at feiringen av vinnermålet skjedde rett foran der undertegnede sto plassert som fotograf. Så ikke bare var det et uforglemmelig øyeblikk for Tore, klubben og supporterne. Dette var også dagen da jeg knipset et av mine aller mest betydningsfulle bilder i karrieren.
Ikke uventet leverte Reginiussen prestasjoner på et høyt nivå allerede i sitt første år i Tromsø IL, og fortsatte med en meget sterk 2007-sesong, der han også var kaptein på det norske U21-landslaget. Da kontrakten hans med TIL gikk ut i 2010 var det den tyske storklubben FC Schalke 04 som vant kampen om Reginiussens signatur. Dessverre ble ikke oppholdet i Tyskland slik han hadde sett for seg, noe stadige skadeavbrekk må ta mesteparten av skylda for. Men han rakk likevel å gjøre et sterkt inntrykk på meg. Jeg dro til nemlig til Gelsenkirchen for å intervjue Reginiussen og hans samboer Lene Nilsen fra Kvalsund, og igjen var tilfeldighetene på min side. Fra tribuneplass fikk jeg se den da 24 år gamle forsvarsspilleren bli byttet inn 17 minutter før full tid, til et vanvittig jubelbrøl fra 60.000 tyske hjemmefans i mektige Arena Aufschalke. Dessverre ble hans smånervøse innhopp i 2-0-seieren mot Hoffenheim hans første og eneste i Schalke 04-drakt.
Etter et mislykket utlånsopphold i italienske Lecce dro han tilbake til Tromsø, der han spilte ti kamper på lån før han avsluttet kontrakten med Schalke 04 og signerte en avtale med den danske supeligaklubben OB. Her fikk midtstopperen igjen fart på karrieren, og nok en gang tok han seg tid til en lengre prat med lokalavisa da jeg besøkte han på klubbens treningsfelt i Odense. Allerede da hadde Reginiussen opparbeidet seg et godt forhold til fansen, som ivrig møtte opp og laget god stemning på treningsfeltet. Han leverte en meget solid sesong i Danmark, og da gikk det ikke lang tid før Rosenborg kom på banen. I august 2012 skrev han under på en kontrakt som skulle vise seg å bli hans vik
tigste i karrieren. I RBK vant han fire seriemesterskap, tre Nm-gull og ble kåret til årets spiller i Eliteserien i 2017. Med kapteinsbindet på armen leverte han på et formidabelt nivå både på og utenfor banen. Han gjorde oss altavaeringer stolte, mens Rbk-supporterne for lengst hadde stemplet han som en ekte klubblegende på linje med Roar Strand, Erik Hoftun, Bent Skammersrud, Sigurd Rushfeldt og Harald Martin Brattbakk.
Midt oppe i dette fikk han også med seg imponerende 31 landskamper. Det er en utrolig bragd som bare et fåtall andre finnmarkinger har gjort før han. Morten Gamst Pedersen, som har spilt sammen med Tore i RBK og på landslaget, er i en egen klasse med 82 kamper med flagget på brystet. Men Reginiussen er ikke langt bak legender som Stefan Johansen (56) og Sigurd Rushfeldt (38). Altas nestmest meritterte spiller, Trond Fredrik Ludvigsen, spilte til sammenligning 35 U21-landskamper for Norge, men fikk ikke en eneste A-landskamp.
Nå er det altså snart karriereslutt for den desidert beste spilleren Alta-fotballen har fått frem. For meg vil navnet Tore Reginiussen bety så utrolig mye mer enn antall eliteseriekamper, titler og utmerkelser. Jeg vil alltid huske han som en ekstremt jordnaer, ydmyk og reflektert kar som alltid tok seg tid til en prat. Eller måten han gjennom tålmodig arbeid kjempet seg tilbake etter langvarige skadeavbrekk. Han var ikke redd for å bruke sin stemme som Rbk-kaptein til å snakke om viktige temaer som opptar han i samfunnet, eller si i fra om ting han oppfatter som urettferdig. Tore er så mye mer enn fotballspilleren Tore Reginiussen, noe som gjør meg trygg på at han vil fortsette å engasjere seg på mange ulike områder også etter at karrieren er slutt. Og det må han gjerne gjøre hjemme i Alta, her vi venter på han og resten av familien med vidåpne armer.
Tusen hjertelig takk for alle uforglemmelige øyeblikk og saerdeles hyggelige intervjuer, Tore. Lykke til med ditt neste kapittel i livet.