Finnmarksungdom må betale en høy pris for politikersjampanjen
Etter at Sp i regjering som forventet måtte gi opp en rekke politiske løfter de skaffet seg velgere på, fikk de betalt i form av en «seier»: Troms og Finnmark skal reverseres tilbake til Norges minste og mer ubetydelige politiske regioner.
Dette gjøres fordi Finnmark igjen skal ha nasjonale saerordninger, med det negative stigma dette får: «Det er så synd på de i Finnmark, stakkars, de må saerbehandles.».
NRK lokalt fikk førsterett til å dekke «feiringen» av Sps seier; en overlykkelig Vadsø-ordfører fikk sprette sjampanjen foran kamera. Hun jublet for 140 vernede arbeidsplasser på fylkeshuset, det nesten dobbelte av hva det var da fylkeskommunen også hadde ansvar for sykehusene fram til 2002!
Dette var forøvrig samme politiker som i mer edruelig tilstand (?) kunne fortelle at fylkesordføreren i Finnmark var en nyttig idiot. Sistnevnte hadde nemlig signert en avtale i februar 2018 som gjorde Troms og Finnmark til Norges viktigste region med sin folkemengde og strategiske beliggenhet!
Mange spør med rette om det egentlig er grunn til å feire noe som helst i dag. Da må vi måle det mot de «ekstreme farer» som skremte 30.330 av 59.625 (50,8 %) finnmarkinger til å stemme nei – ett år etter at Stortinget hadde avgjort saken:
Dette var skremslene
nemlig fra 2017
de og
seks 2018:
1. Navnet Finnmark ville forsvinne
2. Finnmarkingene ville miste sin identitet
3. All makt ville havne i Tromsø
4. Finnmark ville miste stortingsrepresentasjon
5. Vadsø ville miste de fylkeskommunale arbeidsplassene til Tromsø
6. Tromsø skulle styre over naturressursene i Finnmark
Den våkne leser vil se at ingen av disse skremslene har slått til. Riktignok har det politiske flertallet i fylkestinget valgt å ikke kreve 5 som minsteantall for antall stortingsrepresentanter i valgkretsene, men dette avgjøres av Stortinget.
Skremslene bygde på en forestilling om at «kjøttvekta» ville avgjøre; altså at Troms med 2/3 av velgerne ville ta makta i fylkestinget fra valget i 2019. Som noen av oss forsøkte å forklare; det kan ikke skje: Partiene vil sikre en ganske lik fordeling av gode kandidater fra begge tidligere fylker. Men viktigst: Et fylkesting deler seg etter partigrenser, ikke geografiske grenser.
I gamle Finnmark fylkesting opplevde jeg aldri at representantene fra Hammerfest, Sør-varanger eller Alta brøt ut fra sine partier og stemte sammen rent geografisk for «sine kommuner».
Media spurte mange finnmarkinger ved en rekke anledninger før siste valgkamp: «Har du opplevd noen forandringer etter at Troms og Finnmark ble en fylkeskommune fra 1.1.2020?»
Ikke én kunne vise til noe konkret, selv om flere viste til at fergesamband i Vest-finnmark var blitt svekket. Hadde Finnmark med sin dårlige økonomi stått alene, ville det blitt langt verre).
Det er ingen hemmelighet at Finnmark fylkeskommune sin økonomi var svaert presset før sammenslåingen. Må de starte med samme gjeldsbelastning som de hadde i 2019, ser det veldig stygt ut for de unge i Finnmark.
Finnmark har i alle år ligget langt bak resten av landet i gjennomføring av videregående skole. Enkelte år var vi nede i under 50 %! Altså, av samtlige 16-åringer som startet i videregående skole, ville halvparten stå uten fagbrev eller formell rett til å søke høyere utdanning etter avslutning i den videregående skolen! De fleste vil forstå hvilken forferdelig situasjon dette har vaert for våre unge og deres foreldre.
Dette fikk pågå uforstyrret fordi fylkespolitikerne i Finnmark heller ikke tok dette på alvor tidlig nok. Gjennomføringsgraden har økt betydelig i Norge, og Finnmark har kommet etter. Men fortsatt må 3-4 av 10 unge i Finnmark se at de ikke får den samme muligheten som ungdom i Troms og resten av landet.
Vår ungdom fortjener å få studieplass slik de ønsker, og reell mulighet til å både fullføre og bestå videregående skole! Hvis Finnmark skal spoles tilbake til tiden før 2020, vet vi at det vil bli store kutt i det videregående skoletilbudet. For å klare å få budsjettet i mål, står skolene i Lakselv, Vardø og Tana i fare for nedleggelse, evt. i kombinasjon med kutt i studietilbud på de store skolene.
Disse har klart seg til nå takket vaere at Troms og Finnmark i sum har en langt sterkere økonomi. De gode fagmiljøene som er på de videregående skolene MÅ beholdes. De er bygget opp sten for sten av dyktige skoleledere og laerere i Finnmark. Vi kan ikke eksperimentere med unge menneskers rett til utdanning og arbeid! De har rett til å få en god start på sitt voksenliv!
Det siste Finnmark fortjener er altså at voksnes sjampanjedrikking i Vadsø må betales av Finnmarks fremtid: De unge.
Derfor må vi få svar på de økonomiske konsekvenser av en reversering, og innbyggerne må få gi sitt råd i denne gang en autorisert rådgivende folkeavstemning. Det skylder vi våre unge – og vår egen sjølrespekt.