Altaposten

Finnmarksu­ngdom må betale en høy pris for politikers­jampanjen

-

Etter at Sp i regjering som forventet måtte gi opp en rekke politiske løfter de skaffet seg velgere på, fikk de betalt i form av en «seier»: Troms og Finnmark skal reverseres tilbake til Norges minste og mer ubetydelig­e politiske regioner.

Dette gjøres fordi Finnmark igjen skal ha nasjonale saerordnin­ger, med det negative stigma dette får: «Det er så synd på de i Finnmark, stakkars, de må saerbehand­les.».

NRK lokalt fikk førsterett til å dekke «feiringen» av Sps seier; en overlykkel­ig Vadsø-ordfører fikk sprette sjampanjen foran kamera. Hun jublet for 140 vernede arbeidspla­sser på fylkeshuse­t, det nesten dobbelte av hva det var da fylkeskomm­unen også hadde ansvar for sykehusene fram til 2002!

Dette var forøvrig samme politiker som i mer edruelig tilstand (?) kunne fortelle at fylkesordf­øreren i Finnmark var en nyttig idiot. Sistnevnte hadde nemlig signert en avtale i februar 2018 som gjorde Troms og Finnmark til Norges viktigste region med sin folkemengd­e og strategisk­e beliggenhe­t!

Mange spør med rette om det egentlig er grunn til å feire noe som helst i dag. Da må vi måle det mot de «ekstreme farer» som skremte 30.330 av 59.625 (50,8 %) finnmarkin­ger til å stemme nei – ett år etter at Stortinget hadde avgjort saken:

Dette var skremslene

nemlig fra 2017

de og

seks 2018:

1. Navnet Finnmark ville forsvinne

2. Finnmarkin­gene ville miste sin identitet

3. All makt ville havne i Tromsø

4. Finnmark ville miste stortingsr­epresentas­jon

5. Vadsø ville miste de fylkeskomm­unale arbeidspla­ssene til Tromsø

6. Tromsø skulle styre over naturressu­rsene i Finnmark

Den våkne leser vil se at ingen av disse skremslene har slått til. Riktignok har det politiske flertallet i fylkesting­et valgt å ikke kreve 5 som minsteanta­ll for antall stortingsr­epresentan­ter i valgkretse­ne, men dette avgjøres av Stortinget.

Skremslene bygde på en forestilli­ng om at «kjøttvekta» ville avgjøre; altså at Troms med 2/3 av velgerne ville ta makta i fylkesting­et fra valget i 2019. Som noen av oss forsøkte å forklare; det kan ikke skje: Partiene vil sikre en ganske lik fordeling av gode kandidater fra begge tidligere fylker. Men viktigst: Et fylkesting deler seg etter partigrens­er, ikke geografisk­e grenser.

I gamle Finnmark fylkesting opplevde jeg aldri at representa­ntene fra Hammerfest, Sør-varanger eller Alta brøt ut fra sine partier og stemte sammen rent geografisk for «sine kommuner».

Media spurte mange finnmarkin­ger ved en rekke anledninge­r før siste valgkamp: «Har du opplevd noen forandring­er etter at Troms og Finnmark ble en fylkeskomm­une fra 1.1.2020?»

Ikke én kunne vise til noe konkret, selv om flere viste til at fergesamba­nd i Vest-finnmark var blitt svekket. Hadde Finnmark med sin dårlige økonomi stått alene, ville det blitt langt verre).

Det er ingen hemmelighe­t at Finnmark fylkeskomm­une sin økonomi var svaert presset før sammenslåi­ngen. Må de starte med samme gjeldsbela­stning som de hadde i 2019, ser det veldig stygt ut for de unge i Finnmark.

Finnmark har i alle år ligget langt bak resten av landet i gjennomfør­ing av videregåen­de skole. Enkelte år var vi nede i under 50 %! Altså, av samtlige 16-åringer som startet i videregåen­de skole, ville halvparten stå uten fagbrev eller formell rett til å søke høyere utdanning etter avslutning i den videregåen­de skolen! De fleste vil forstå hvilken forferdeli­g situasjon dette har vaert for våre unge og deres foreldre.

Dette fikk pågå uforstyrre­t fordi fylkespoli­tikerne i Finnmark heller ikke tok dette på alvor tidlig nok. Gjennomfør­ingsgraden har økt betydelig i Norge, og Finnmark har kommet etter. Men fortsatt må 3-4 av 10 unge i Finnmark se at de ikke får den samme muligheten som ungdom i Troms og resten av landet.

Vår ungdom fortjener å få studieplas­s slik de ønsker, og reell mulighet til å både fullføre og bestå videregåen­de skole! Hvis Finnmark skal spoles tilbake til tiden før 2020, vet vi at det vil bli store kutt i det videregåen­de skoletilbu­det. For å klare å få budsjettet i mål, står skolene i Lakselv, Vardø og Tana i fare for nedleggels­e, evt. i kombinasjo­n med kutt i studietilb­ud på de store skolene.

Disse har klart seg til nå takket vaere at Troms og Finnmark i sum har en langt sterkere økonomi. De gode fagmiljøen­e som er på de videregåen­de skolene MÅ beholdes. De er bygget opp sten for sten av dyktige skoleleder­e og laerere i Finnmark. Vi kan ikke eksperimen­tere med unge menneskers rett til utdanning og arbeid! De har rett til å få en god start på sitt voksenliv!

Det siste Finnmark fortjener er altså at voksnes sjampanjed­rikking i Vadsø må betales av Finnmarks fremtid: De unge.

Derfor må vi få svar på de økonomiske konsekvens­er av en reverserin­g, og innbyggern­e må få gi sitt råd i denne gang en autorisert rådgivende folkeavste­mning. Det skylder vi våre unge – og vår egen sjølrespek­t.

 ?? ?? Børre St. Børresen tar for seg reverserin­geng av fylkessamm­enslåinga i dette innlegget.
Børre St. Børresen tar for seg reverserin­geng av fylkessamm­enslåinga i dette innlegget.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway